Desinformasjon og propaganda: slik avslører du bevisst villedende innhold

Hva er forskjellen på feil-, des- og malinformasjon?

Det handler om intensjon og ekthet. Desinformasjon produseres og spres bevisst for å villede – for eksempel for å skade samfunnet, påvirke valg eller oppnå profitt¹. EU-kommisjonen beskriver den som falsk, unøyaktig eller villedende informasjon designet for å med vilje forårsake offentlig skade eller tjene penger¹.

Feilinformasjon er derimot feilaktig innhold som spres uten at avsenderen vet at det er usant – for eksempel besteforeldre som deler en falsk sak på Facebook i god tro. Akkurat derfor er det så viktig å ikke videresende innhold du ikke har sjekket: utilsiktet spredning er i seg selv feilinformasjon som bidrar til problemet¹.

Malinformasjon er det tredje begrepet: ekte informasjon som brukes med vilje for å skade noen, for eksempel lekkede eller manipulerte private data. Vi har ikke funnet en eksplisitt norsk definisjon av malinformasjon, så begrepet bør verifiseres mot ytterligere kilder.

Hva er en påvirkningsoperasjon?

En påvirkningsoperasjon er en operasjon der en stat bruker åpne og fordekte kampanjer – ofte uten militærmakt – for å endre holdninger, avgjørelser eller utfall². Desinformasjon er ett av flere virkemidler i slike operasjoner. Målet kan være å påvirke valg, forsterke polarisering eller skape mistillit til politikere, medier og myndigheter².

Medietilsynet peker på at fremmede stater som Kina og Russland bruker botnettverk av falske brukere til å spre informasjon raskt i norske valgkampanjer – for å endre hva folk stemmer, skape usikkerhet eller øke konfliktnivået i Norge⁴. Innlegg i sosiale medier som gir inntrykk av bred støtte eller popularitet, kan altså komme fra slike nettverk.

Sosiale medier er effektive kanaler fordi innlegg publiseres i sanntid uten forhåndskontroll, og kan målrettes mot spesifikke brukergrupper mot betaling². I tillegg kan desinformasjon ligne redaksjonelle nyheter så mye at det er vanskelig å skille falske saker fra ekte³.

Hvor utbredt er problemet i Norge?

To av tre nordmenn har kommet over nyheter på internett de mistenkte var falske – og av disse sto 80 prosent på sosiale medier, ifølge Medietilsynets undersøkelse om kritisk medieforståelse fra 2024⁵. Mange sjekker også selv: 49 prosent oppsøker en nyhetskilde de stoler på, 35 prosent bruker søkemotorer og 35 prosent bruker faktasjekkingstjenester⁶.

Et typisk norsk eksempel er Bitcoin-svindel med misbruk av kjendiser og medier: falske saker som lignet Dagbladet-artikler, med nyhetslignende språk og bilder fra programmer som Lindmo, Skavlan og God Morgen Norge – men der «Dagbladet» ikke var avsender³. Dette er dokumentert i Medietilsynets seniorguide fra 2021.

Er desinformasjon lovlig i Norge?

Ja, som hovedregel. De fleste ytringer som kategoriseres som feil- eller desinformasjon er lovlige i Norge og har konstitusjonelt vern i Grunnloven § 100, som gir ytringsfrihetsvern også til ytringer med feil eller villedende innhold¹.

Samtidig må lovverket avveies mot at mottiltak ikke skal svekke ytringsfrihet og personvern¹. Regjeringen lanserte i 2025 en egen nasjonal strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon (2025–2030), med innsats delt inn i fire faser: forebygge, oppdage, håndtere og evaluere^2,7. Meld. St. 20 (2024–2025) omhandler også desinformasjon og skillet mot feilinformasjon⁸. Selv om noe er lovlig å si, betyr ikke det at du bør tro på det.

Slik avslører du desinformasjon og propaganda

Medietilsynet driver kampanjen «Stopp. Tenk. Sjekk», som skal styrke nordmenns kritiske medieforståelse⁹. Her er de konkrete rådene:

1. Stopp og sjekk adresselinjen – falske nyheter har ofte en nettadresse som ligner en kjent nyhetskilde. Sjekk om avsenderen faktisk er Dagbladet, NRK, Aftenposten eller VG, eller noe som «Dalbgadet»³.
2. Spør hvem som står bak – er det fakta eller bare noens mening? Hvem har laget innholdet, og har noen noe å tjene på at du tror på det?⁴
3. Sjekk utformingen – er journalister kreditert i saken? Stemmer skrifttype, lenker og utforming med det kjente mediet ellers bruker? I svindelsaker fører lenkene ofte til investeringstilbud³.
4. Vær ekstra kritisk i valgkamp – sjekk at informasjon om politikk kommer fra ekte aktører og kilder du kan stole på, særlig der innholdet prøver å påvirke hvordan du skal stemme⁴.
5. Sjekk med andre kilder – oppsøk en nyhetskilde du stoler på, bruk søkemotorer eller en faktasjekkingstjeneste før du danner deg en mening⁶.
6. Ikke videresend – innhold du ikke har sjekket, kan være feilinformasjon som bidrar til problemet¹.

Faresignaler du bør reagere på

• Saken utgir seg for å være fra et kjent medium, men adresselinjen eller nettleserfanen avslører en annen avsender³.
• Ingen journalister er kreditert, og skrifttypen avviker fra mediet ellers bruker³.
• Kjendiser som forteller at de er blitt rike på Bitcoin eller kryptovaluta, med bilder fra programmer som Lindmo, Skavlan eller God Morgen Norge³.
• Alle lenker i saken fører til sider der du får tilbud om å bli med på en investering³.
• Innlegg i sosiale medier som gir inntrykk av bred støtte eller popularitet – kan komme fra botnettverk av falske brukere⁴.
• Innhold skapt for å skape mistillit til politikere og staten, eller øke konfliktnivået i Norge⁴.

Vanlige misforståelser om desinformasjon

«Alt som er falskt, er desinformasjon.» Nei – mangler intensjonen om å villede, er det feilinformasjon. Bestemor som deler en falsk sak i god tro, sprer ikke desinformasjon¹.

«Desinformasjon er ulovlig.» Nei – de fleste ytringer med feil eller villedende innhold er lovlige i Norge og har vern i Grunnloven § 100¹. Derfor er din egen kritiske sans det viktigste forsvaret.

«Jeg ville ikke latt meg lure.» Desinformasjon er designet for å ligne ekte nyheter, og publiseres uten forhåndskontroll i sosiale medier^2,3. To av tre nordmenn har selv kommet over nyheter de mistenkte var falske⁵. Det er ikke farlig å bli lurt – men det lønner seg å sjekke kilden.

Vil du vite mer om hvordan falske nyheter bygges opp? Se vår guide om falske nyheter og hva kildekritikk egentlig er.

Fant du en feil? Skriv til info@nyhetsvinkel.org. Se slik jobber vi.