Klikket på en svindellenke? Slik begrenser du skaden

Trenger du nummeret til banken nå? Se sperrenummer for bankene – hentet fra bankenes egne nettsider.

Kort fortalt

Det er som regel ikke farlig å bare klikke på en svindellenke – skaden skjer først hvis du oppgir BankID, passord eller kortnummer, logger inn eller laster ned filer på den falske siden¹. Har du bare klikket og ingenting annet: lukk siden, og kjør en virussjekk for sikkerhets skyld. Har du oppgitt opplysninger, må du handle raskt – endre passord og kontakt banken med en gang.

Hva skjer egentlig når du klikker?

Klikket fører deg til en falsk nettside som er laget for å ligne noe kjent – banken, Posten, Skatteetaten eller politiet. Siden er laget for å få deg til å oppgi noe: BankID-koder, passord, kortnummer eller personopplysninger¹.

Det vanligste trikset i Norge er kombinasjonen: Du klikker på lenken i en SMS, og kort tid etter ringer «banken» eller «politiet». En NRK-dokumentar avdekket en svindler som sendte over 50 000 svindel-SMS-er og lurte nordmenn for over 15 millioner kroner på denne måten – lenken var bare agnet, telefonsamtalen skulle skaffe BankID². Nummeret som ringer kan til og med se ut som bankens eller politiets ekte nummer, via såkalt spoofing².

Nesten 30 000 bedragerimeldinger ble registrert i 2024, en økning på 13,5 prosent fra året før – og en stor del av dette er digital svindel³.

Har du bare klikket – og ingenting annet?

Da er situasjonen som regel under kontroll. Ikke oppgi noe som helst på siden, og ikke la deg presse til betaling. Gjør dette:

Lukk nettstedet umiddelbart, og koble enheten fra internett hvis du er usikker¹.
Kjør antivirusprogramvare på enheten, spesielt hvis du har lastet ned vedlegg eller installert noe¹.
Meld SMS-en eller e-posten videre: videresend phishing-e-post til phishing@nettvett.no, og SMS-svindel til 175 eller via din operatør⁴.
Ikke slett spor eller start enheten på nytt hvis du mistenker at noen har tatt kontroll over enheten – bevis kan gå tapt, og du trenger dem ved en eventuell anmeldelse⁵.

Har du oppgitt opplysninger? Da må du handle nå

Dette er den farlige situasjonen – handle raskt. Har du skrevet inn BankID, passord, kortnummer eller andre sensitive opplysninger på siden du ble sendt til, følger du denne rekkefølgen:

Endre passord umiddelbart på den aktuelle tjenesten – og på alle tjenester der du bruker samme passord. Gjør det fra en annen, trygg enhet^1,4.
Kontakt banken din med en gang hvis du oppgitt kort- eller BankID-opplysninger. Be om å sperre kort og BankID og stanse transaksjoner^1,4. Se også vår guide om å sperre BankID og kort.
Aktiver totrinnsverifisering på alle kontoer som støtter det⁴.
Anmeld saken på anmeldelse.politiet.no – svindel er straffbart etter straffeloven § 390^3,4. Les mer i guiden om å anmelde svindel til politiet.
Meld fra: phishing@nettvett.no eller SMS-svindel til 175⁴.

Gjelder det en jobbenhet, varsler du IT-avdelingen eller relevant støtte direkte – men ikke send e-post fra den samme enheten⁵.

Venter du på anrop «fra banken eller politiet»? Dette er ofte neste steg i svindelopplegget. Avslutt samtalen og ring selv tilbake via offisielt nummer – aldri et nummer du får oppgitt i samtalen^2,6.

Har du delt BankID-koden?

Dette er den mest alvorlige situasjonen. Svindlere kombinerer ofte SMS-lenke og telefon, og bruker samtalen til å lure til seg BankID-koden mens en medskalk samtidig logger inn på kontoen din².

Kontakt banken umiddelbart og be om å sperre BankID. Følg deretter stegene i vår egen guide: har du delt BankID-koden, gjør du dette nå. Husk at ingen – verken banken, politiet eller andre – noensinne ber deg oppgi BankID-koden⁶.

Hvordan vet du om lenken var falsk?

Til neste gang: se etter disse faresignalene før du klikker.

Lenken utgir seg for å komme fra en norsk aktør, men slutter på noe annet enn .no – for eksempel posten.es/pakke1234⁷.
Domenet ligner det ekte, men er ikke identisk – for eksempel dnb-sikkerhet.com i stedet for dnb.no^4,7.
Lenkeforkortere som bit.ly, tinyurl.com eller short.io skjuler den egentlige adressen⁷.
Skrivefeil eller rare formuleringer i meldingen⁷.
Meldingen haster, virker uvanlig eller skaper press³.

Et tips: En lenke som slutter på .no før skråstreken, er registrert under norsk jurisdiksjon via Norid – et relativt godt tegn, men vær fortsatt kritisk⁷. Hold musepekeren over lenken for å se den faktiske adressen før du klikker⁴. Vil du lære mer, har vi en grundig guide om falsk pakke-SMS og phishing.

Nyttig tips: Søk deg alltid selv frem til nettstedet – i stedet for å bruke lenken i meldingen. Hvis «Posten» virkelig har en pakke til deg, finner du den på posten.no^6,7.

Vanlige misforståelser om svindellenker

Misforståelse	Fakta
Det er farlig å bare klikke på lenken	Som regel ikke. Skaden oppstår hvis du oppgir opplysninger, logger inn eller laster ned filer¹.
Telefonen fra «politiet» må være ekte – nummeret stemmer	Nei. Svindlere kan vise falske numre via spoofing. Avslutt og ring selv via offisielt nummer².
Politiet eller banken kan be om BankID-koden	Aldri. Ingen legitime virksomheter ber om BankID, passord eller sensitive opplysninger⁶.
Jeg sletter meldingen, så er det over	Nei – videresend den til 175 eller phishing@nettvett.no, og slett ikke spor hvis du er blitt utsatt for overtakelse^4,5.

Hvem kontakter du etterpå?

Banken – sperre kort og BankID, stanse transaksjoner¹. Se også om du kan få pengene tilbake etter svindel.
Politiet – anmeldelse på anmeldelse.politiet.no⁴.
175 eller din operatør – for å rapportere svindel-SMS⁴. Vi har også en egen guide om å rapportere svindelnummer og falske SMS.
IT-avdelingen – hvis det gjelder en jobbenhet⁵.

Trenger du noen å snakke med, har vi oversikt over hvem du kan kontakte etter svindel.

Ofte stilte spørsmål

Er det farlig å bare ha klikket på lenken?

Som regel ikke. Skaden skjer hvis du oppgir opplysninger, logger inn eller laster ned noe på den falske siden. Lukk siden, koble fra nett og kjør en virussjekk for sikkerhets skyld.

Jeg oppga BankID-koder – hva nå?

Kontakt banken umiddelbart og be om å sperre BankID og kort, og stanse transaksjoner. Endre passord og aktiver totrinnsverifisering. Meld saken til politiet på anmeldelse.politiet.no.

Kan svindlere ringe fra politiets eller bankens ekte nummer?

Ja, via såkalt spoofing kan de få det til å se ut som de ringer fra ekte numre. Avslutt samtalen og ring tilbake via offisielt nummer du finner selv.

Hvordan ser jeg om en lenke er ekte?

Sjekk toppnivådomenet – .no er et relativt godt tegn. Se etter skrivefeil, lenkeforkortere og domener som ligner, men ikke er identiske med de ekte. Søk deg heller frem til nettstedet selv enn å bruke lenken.

Kilder

Hvordan identifiserer og beskytter du deg selv mot skadelige nettsteder – Kaspersky
Slik lurer de oss: Her er svindlernes politi-manus – NRK Dokumentar
Meld svindel til politiet – Økokrim
Gjenkjenn phishing-forsøk – beskyttelsesguide – Fintechnology
Du klikket på noe du ikke burde. Si ifra nå. – VIEW Group Norway
Beskytt deg mot svindel og ID-tyveri – Politiet.no
Slik kan du avsløre SMS-svindel – Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)

Fant du en feil? Skriv til info@nyhetsvinkel.org. Se slik jobber vi.