«Scam» og «fraud» er de vanligste engelske ordene for svindel – «fraud» brukes ofte i formelle og juridiske sammenhenger, mens «scam» er mer hverdagslig1. De fleste svindelformene på nett har også engelske navn: phishing (e-post), smishing (SMS), vishing (telefon) og spoofing (forfalsket avsender)1,2. Felles for dem alle er sosial manipulering – svindleren utgir seg for å være noen andre for å få kodene eller pengene dine3.
Scam eller fraud – hva er forskjellen?
Begge ordene betyr svindel, men brukes litt ulikt. «Fraud» hører du ofte i juridiske og offisielle sammenhenger, som i «bank fraud» eller «fraud prevention». «Scam» er det vanligste hverdagsordet, og brukes om alt fra falske nettbutikker til kjærlighetssvindel1.
Når du leser engelskspråklige nyheter eller advarsler, er det altså grei regel: scam = svindel, og ordene bak forteller ofte hvilken metode svindleren bruker.
Ordlista: de viktigste svindelbegrepene på engelsk
| Begrep | Kanal/metode | Hva det betyr |
|---|---|---|
| Phishing | E-post og lenker | Svindlere «fisker» etter passord, BankID eller kortinformasjon via e-post, lenker eller QR-koder2 |
| Smishing (SMShing) | SMS | Phishing via SMS, ofte med forfalsket lenke til en falsk innloggingsside1 |
| Vishing | Telefon | Phishing over telefon («V» = voice) – svindleren ringer og utgir seg for å være fra banken eller en offentlig etat1 |
| Spoofing | Alt | Forfalsket avsender: et stjålet eller forfalsket telefonnummer, eller en forfalsket e-postadresse, gjør at meldingen ser ut til å komme fra banken, selv om den kommer fra utlandet2,4 |
| Wangiri | Telefon | Japansk for «one ring and cut»: svindleren ringer og legger på før du rekker å svare, slik at du ringer tilbake et høykostnummer1 |
| Robocall | Telefon | Forhåndsinnspilte robotoppringninger med reklame eller påstand om at du har vunnet en konkurranse1 |
| Pharming | Nettside | Falsk nettside som inngår i sosial manipulering3 |
| Social engineering | Alt | Sosial manipulering – kjernen i de fleste metoder: å utgi seg for å være noen andre3 |
| Money mule | Konto | Pengemuldyr – noen som lar penger fra svindel gå gjennom kontoen sin. På engelsk kalles dette «money mule» |
Vil du lære mer om de enkelte metodene, har vi egne guider om phishing, spoofing og wangiri-svindel.
Hvorfor heter det phishing, smishing og vishing?
Det er samme svindelmetode, bare forskjellig kanal. «Phishing» kommer av at svindleren «fisker» (fishing) etter opplysningene dine2. Legg så til kanalen: SMS gir «smishing», og telefon («voice») gir «vishing»1.
Nkom, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, bruker selv disse engelske begrepene i sin nasjonale oversikt over telefonsvindel1. Du trenger altså ikke kunne alle ordene – men kjenner du mønsteret, skjønner du raskt hva som skjer uansett hva meldingen kaller seg.
Hvor stor er svindelen i Norge?
Svindel er ikke et teoretisk problem. I første halvår 2025 ble det svindlet for 404 millioner kroner i Norge via kontooverføringer og betalingskort – en nedgang på 35 prosent fra andre halvår 20245. Bankene avverget samtidig svindel for hele 1 517 millioner kroner5.
Politiet mottok nær 30 000 bedragerimeldinger i 2024, opp fra 26 000 året før6. De tre vanligste kategoriene var annonsebedrageri, SMS-svindel/phishing og investeringsbedrageri6. Investeringssvindel, ofte med krypto, var den kategorien med størst økonomiske tap: 251 millioner kroner i 2024, en økning på 41 prosent6.
Faresignalene – likt på alle språk
- Noen ber om koder, passord eller BankID – banker og offentlige etater ber aldri om dette1,4
- Samtaler fra utenlandske numre fra virksomheter du ikke har relasjon til1
- Meldinger som spiller på frykt, nysgjerrighet eller fristelser – for eksempel ubetalt porto eller «du må oppdatere»7
- Avsenderen ser ekte ut – nummer og adresse kan forfalskes (spoofing)4
- Nummeret ringer og legger på før du rekker å svare (wangiri)1
- Tilbud om kjærlighet, investeringer eller penger som virker for godt til å være sant4
Slik beskytter du deg – uansett hva svindelen heter
- Del aldri BankID, passord, PIN-koder eller personopplysninger – uansett hvem som ber om det4
- Verifiser selv: spør etter navnet til den som kontakter deg, avslutt samtalen, og ta kontakt via virksomhetens offisielle kanaler4
- Ikke klikk på lenker i SMS og e-post – søk opp nettstedet selv i stedet2,4
- Ikke ring tilbake ukjente utenlandske numre, og legg på om en næringsdrivende du ikke har relasjon til ringer1
Mange svindelforsøk låner ord fra pengespill – «bonus», «gratisspinn», «uttak» og «verifisering». Lurer du på hva slike begreper betyr i spillverdenen, finnes det en egen ordbok med casinobegreper.
Hva gjør du hvis du er blitt lurt?
Kontakt banken umiddelbart for å stanse overføringer og sperre konto og BankID1,8. Anmeld deretter svindelen til politiet – ring 02800 eller kontakt nettpatruljen i distriktet ditt1,6. Ta også en sikkerhetsgjennomgang: endre passord og slå på tofaktorautentisering1.
Mistanker du ID-svindel, kan du sjekke gjeldsregistrene gjeldsregisteret.com og norskgjeld.no for usikrede lån i ditt navn8. Du kan også logge inn med BankID på bankid.no for å se hvor mange BankID-er som er utstedt i ditt navn8. Har du klikket på en svindellenke, viser guiden vår deg stegene du bør gå gjennom først, og har du delt BankID-koden finner du råd i denne veiledningen.
Ofte stilte spørsmål
Hva heter svindel på engelsk?
De vanligste ordene er «fraud» (formelt/juridisk) og «scam» (hverdagslig). «Con» og «swindle» brukes også.
Hva er forskjellen på phishing, smishing og vishing?
Samme metode, forskjellig kanal: phishing går via e-post, smishing via SMS, og vishing via telefon («V» står for voice).
Hva betyr spoofing?
Å forfalske avsenderidentitet – for eksempel at et telefonnummer eller en e-postadresse ser ut til å komme fra banken din, selv om meldingen kommer fra svindleren.
Hva er wangiri?
Japansk for «one ring and cut»: svindleren ringer og legger på umiddelbart, slik at du ringer tilbake til et høykostnummer. Ikke ring tilbake.
Kan banken eller politiet ringe og be om BankID?
Nei. Svindlere utgir seg ofte for å være fra banken eller politiet. Legg på, og kontakt virksomheten via offisielle kanaler.
Kilder
- Digital svindel – telefonsvindel (vishing, SMShing, wangiri, robocall) – Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet)
- Hva er digital svindel? – Nkom
- Temarapport 2021: Bedrageri – Næringslivets Sikkerhetsråd
- Beskytt deg mot svindel og ID-tyveri – Politiet.no
- Svindelstatistikk første halvår 2025 – Finanstilsynet
- Meld svindel til politiet – Økokrim
- Råd for å unngå bedrageri og svindel (bedrageri mot eldre) – Politiet.no
- ID-svindel – håndbok for utsatte – JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) / id-juristen.no
Fant du en feil? Skriv til info@nyhetsvinkel.org. Se slik jobber vi.