Wangiri-svindel: Ubesvarte anrop fra utlandet – ikke ring tilbake

Hva er wangiri, og hvordan tjener svindlerne på det?

Ordet kommer fra japansk og betyr «ett ring og kutt». Svindlerne ringer én gang eller i knapt et sekund fra et utenlandsk nummer, og legger på før du rekker å svare. Hele forretningsmodellen er at du ringer tilbake.¹

Ringer du opp, kobles du til et internasjonalt høytakstnummer med svært høy minuttpris. Ofte møter du lange talebeskjeder eller ventemusikk som holder deg på linjen og driver opp prisen. Ifølge Telenor ringer 7–8 prosent av dem som får et wangiri-anrop faktisk tilbake – og det er disse svindlerne tjener på.³

En variant inneholder en falsk talebeskjed som hevder noe er galt med kredittkortet eller passet ditt, og ber deg ringe tilbake innen en kort frist. Det er et klassisk pressmiddel – og du finner mer om slike teknikker i guiden om telefonsvindel med falsk bank og politi.⁴

Koster det noe å svare på anropet?

Nei – dette er den vanligste misforståelsen. Det koster ingenting å motta eller svare på et anrop så lenge du er i Norge, heller ikke fra utenlandske numre. Faren og kostnadene oppstår først hvis du ringer tilbake.³

Velger du å svare, sier du bare «hallo» og legger på hvis det er stille eller en mistenkelig melding. Svindlerne kan ikke trekke penger fra deg bare for at du tar anropet.

Hvordan gjenkjenner du et wangiri-anrop?

• Mobilen ringer bare én gang eller i ett knapt sekund fra et utenlandsk nummer, før anropet legges på.
• Anropet kommer fra et land du ikke forventer kontakt fra – dokumenterte bølger har blant annet kommet fra Mosambik (+258), Nord-Korea og Kosovo.^3,4
• Talebeskjed som hevder noe er galt med kredittkortet eller passet ditt, og ber deg ringe tilbake innen kort frist.⁴
• Ringer du tilbake: lange talebeskjeder eller ventemusikk som holder deg på linjen.
• Nummeret viser seg å være et betalingsnummer eller overtakstnummer.

Legg merke til at svindelnumre kan forfalskes slik at de ser norske ut – da snakker vi om spoofing, en annen svindelmetode operatørene også sperrer mot.⁵

Eksempler fra Norge

Wangiri-bølgene kommer ofte i bølger med tusenvis av anrop på kort tid:

• Første mandag etter fellesferien fikk 200 000 Telenor-kunder anrop fra et +258-nummer (Mosambik) som ringte i knapt et sekund.³
• En bølge som tilsynelatende kom fra Nord-Korea omfattet rundt 200 000 anrop i løpet av kort tid, hvorav det ble ringt tilbake i om lag 8000 tilfeller – fulgt av en bølge med numre fra Kosovo.⁴
• Telia blokkerte 2,4 millioner wangiri-samtaler i 2. kvartal 2024, mot 8,5 millioner i 4. kvartal 2023.¹

Slik beskytter du deg

1. Ikke ring tilbake. Dette er hele svindelens forretningsmodell – uten tilbakeringing tjener svindlerne ingenting.^1,3
2. Blokker nummeret på iPhone. Åpne Telefon-appen, trykk på nummeret i Favoritter, Sist brukte eller Telefonsvarer, rull ned og trykk Blokker.¹
3. Blokker nummeret på Android. Åpne Telefon-appen, trykk Mer → Anropslogg, trykk på anropet og velg «Blokker og rapporter som nettsøppel».¹
4. Aktiver operatørens varslingstjenester. Telia tilbyr SvindelSperre (lansert mars 2025), som varsler og blokkerer wangiri-anrop gratis i alle mobilabonnementer. Telenor tilbyr Nummervarsel, som forteller hvilket land anropet kommer fra og om det mistenkes å være svindel.^1,6
5. Avslutt mistenkelige samtaler. Oppgi aldri personopplysninger over telefon, selv om det later som de er banken eller politiet.^6,7

Har du ringt tilbake og blitt trukket?

Kontakt mobiloperatøren din umiddelbart. Telenor oppgir at de krediterer kunder som har ringt tilbake til wangiri-numre, for de påløpte kostnadene, og at de globalt har stoppet pengestrømmen til svindlerne i 95 prosent av svindeltilfellene de siste årene.³

Du kan også rapportere nummeret videre. Operatørene sperrer identifiserte wangiri-numre fra å ringe inn til norske kunder, og sperrer for tilbakeringing fra Norge – rapporter fra kunder gjør det lettere å fange dem opp. Vi har en egen guide om hvordan du rapporterer svindelnummer og falske SMS.⁵

Hva gjør myndighetene og operatørene?

Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet) er tilsynsmyndigheten for tele og gir råd om telefonsvindel. Ifølge ekomforskriften skal tilbyder av offentlig telefontjeneste, så langt det er teknisk mulig og økonomisk forsvarlig, sperre anrop der den som ringer ikke har bruksrett til A-nummeret.⁴

Telia jobber i tillegg med et system der en robot svarer wangiri-samtaler, gir en talemelding om svindel – og sender fakturaen for termineringsprisen tilbake til svindlerne, noe NRK har omtalt.²

Men ingen filtre fanger alt. Telenor opplyser at de ikke kan garantere at alle svindelanrop stoppes, og anbefaler alltid sunn skepsis ved anrop fra ukjente utenlandske numre. Samtidig viser tallene omfanget: Finanstilsynets tall innhentet fra bankene viser at nordmenn tapte 928 millioner kroner til ulike former for svindel i 2023, og ifølge Nkom er 9 av 10 nordmenn blitt utsatt for svindel.^2,3

Kilder

1. Kilde 1 – bakgrunnsinformasjon for denne artikkelen.
2. Kilde 2 – bakgrunnsinformasjon for denne artikkelen.
3. Kilde 3 – bakgrunnsinformasjon for denne artikkelen.
4. Kilde 5 – bakgrunnsinformasjon for denne artikkelen.
5. Kilde 6 – bakgrunnsinformasjon for denne artikkelen.
6. Kilde 7 – bakgrunnsinformasjon for denne artikkelen.
7. Kilde 8 – bakgrunnsinformasjon for denne artikkelen.

Fant du en feil? Skriv til info@nyhetsvinkel.org. Se slik jobber vi.