Clickbait og satire: slik avslører du misvisende titler

Hva er clickbait, egentlig?

Clickbait utnytter nysgjerrigheten din: Overskriften røper minst mulig om saken, slik at du må klikke for å få svar. Klassiske formuleringer er «Du vil ikke tro hva som skjedde da …» eller spørsmålsoverskrifter som avslører svært lite.^{1 3}

Problemet oppstår når overskriften går lenger enn innholdet. NRKs forsideoverskrift 04.02.2018, «Homopris til Jensen: – Det gjør meg uvel», kunne tolkes som at Siv Jensen selv sa sitatet – et eksempel på flertydig clickbait som kan villede.¹ Norsk presse har faktisk et eget regelverk mot dette: Vær varsom-plakaten § 4.4 sier at overskrifter, henvisninger og ingresser ikke skal gå lenger enn det er dekning for i stoffet.¹

I verste fall blir flertydige overskrifter et verktøy for desinformasjon. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har observert at ekte nyhetsartikler fra troverdige medier blir delt på sosiale medier med forfalsket overskrift og ingress.⁴

Når satire blir tatt for ekte nyheter

Satiresider som Nyhetshjulet.no publiserer fiktive saker som er laget for å ligne vanlige nyheter. I desember 2020 spredte en sak fra siden seg på Facebook: at NRK skulle fjerne «Tre nøtter til Askepott» fordi filmen skulle være krenkende for allergikere. Saken lignet en vanlig nyhetssak, og da den ble delt, kom ikke satire-merkingen med – mange oppfattet den som ekte.²

Dette er en av de vanligste mekanismene bak «falske nyheter» i Norge: Saken var aldri ment som svindel, men delingen river den ut av konteksten. Derfor må du alltid sjekke hvem som står bak nettstedet, og om det faktisk har journalister og redaksjon. Viralnettsteder uten redaksjon, med overskrifter om dyrevideoer, kjendiser, kongelige eller hjerteskjærende historier, er et typisk varsel.² Er du i tvil, kan du søke opp saken hos Faktisk.no, som avdekker både satire og falske nyheter.²

Stopp, tenk, sjekk – før du deler

Medietilsynets kampanje «Stopp. Tenk. Sjekk.» gir en enkel huskeregle, spesielt når en sak vekker sterke følelser eller virker for utrolig til å være sann.⁵ Slik gjør du det i praksis:

1. Stopp. Ikke del umiddelbart, selv om saken gjør deg sint, redd eller rørt. Saker som vekker sterke følelser, deles oftest uten refleksjon.^{5 6}
2. Tenk. Virker overskriftens innhold for utrolig? Finnes saken hos andre kjente medier? Store nyheter dekkes raskt av flere.⁵
3. Sjekk. Se på nettadressen, hvem som står bak, om nettstedet har redaksjon – og ikke minst dato og kontekst.^{5 2}
4. Bruk faktasjekkingstjenester som Faktisk.no når du fortsatt er i tvil.³

Undersøkelser fra Medietilsynet viser at dette er vanskelig for mange: Bare 13 prosent av befolkningen synes det er lett å vurdere om informasjon på nettet er sann eller usann, og to av tre har kommet over nyheter de mistenkte var usanne.⁷ 49 prosent bruker en nyhetskilde de stoler på for å sjekke, mens 35 prosent bruker faktasjekkingstjenester.³

Hvorfor dato og kontekst er avgjørende

Gamle saker deles ofte på nytt som om de er aktuelle, og satire-merking kan mangle helt når en sak deles videre.² Gamle saker kan virke som ferske nyheter i feeden din.

Sjekk derfor alltid når saken faktisk ble publisert, og i hvilken sammenheng. Sitter du fast, kan du lese mer om metoden i hva er kildekritikk, eller teste deg selv med guiden om falske nyheter.

Faresignalene: Slik ser du misvisende titler

• Overskrifter som er sjokkerende eller for utrolige til å være sanne, gjerne med STORE BOKSTAVER og utropstegn.⁵
• «Du vil ikke tro …»-formuleringer og spørsmålsoverskrifter som avslører svært lite.^{1 3}
• Saker som vekker sterke følelser – de deles oftest uten refleksjon.⁶
• Nettadresse eller utseende som ligner på en kjent nyhetskilde.^{5 4}
• Viralnettsteder uten journalister eller redaksjon, med overskrifter om dyrevideoer, kjendiser eller hjerteskjærende historier.²

Lenken lyver: Sjekk hvor den faktisk peker

At det står nrk.no eller vg.no i en lenke, betyr ikke at lenken fører dit. Teksten i lenken kan være forfalsket, og et klikk kan i verste fall føre til overtakelse av enheten din, advarer NSM.⁴

Hold derfor musen over lenken og se hvor den egentlig fører, før du klikker. NSM advarer mot at forfalskede nyhetsartikler og lenkesvindel kan true demokratiske prosesser – det er ikke bare et spørsmål om å unngå irriterende overskrifter.⁴

Hva gjør myndighetene?

Regjeringen har lansert en strategi mot desinformasjon for perioden 2025–2030, som skal styrke samfunnets motstandskraft.⁶ Medietilsynet driver Seniorguide med kurs i å oppdage falske nyheter og desinformasjon.⁸

Mer om hvem som egentlig står bak en nettside, kan du lese i guiden om å sjekke eieren av en nettside. Har du klikket på en mistenkelig lenke, følger du stegene i slik begrenser du skaden.

Fant du en feil? Skriv til info@nyhetsvinkel.org. Se slik jobber vi.