En faktasjekk ettergår en konkret påstand med anerkjente kilder og åpne metoder, slik at du selv kan vurdere konklusjonen1. I Norge er Faktisk.no den ledende tjenesten, men du kan gjøre mye av det samme arbeidet selv: finn primærkilden, sjekk avsender og dato, og sammenlign med minst to uavhengige kilder. En praktisk sjekkliste for å vurdere kilder på nett kan hjelpe deg å gå systematisk gjennom disse stegene.
Hva er en faktasjekk – og hvem driver det i Norge?
En faktasjekk er en journalistisk sjanger der en konkret påstand ettergås med kilder som er anerkjent på det relevante fagfeltet, og der det vises tydelig hvilke kilder og metoder som er brukt1. Poenget er åpenhet: leseren skal kunne vurdere konklusjonen selv.
I Norge er Faktisk.no den ledende faktasjekktjenesten. De er medlem av de internasjonale nettverkene IFCN og EFCSN og følger den internasjonale faktasjekkplakaten, med krav om upartiskhet, politisk uavhengighet og åpenhet om metoder og finansiering2. Faktisk.no kontakter om nødvendig avsenderen av en påstand for å verifisere den, etterspør dokumentasjon og gir avsenderen anledning til å kommentere3.
Før du faktasjekker selv, lønner det seg også å lese om hva kildekritikk er – faktasjekk er i praksis kildekritikk brukt systematisk på én konkret påstand.
Hvordan sjekker du en påstand selv – steg for steg?
Medietilsynets kampanje «Stopp. Tenk. Sjekk.» er en enkel huskeregel: ikke del videre før du har gjort deg ferdig med alle tre stegene4. Slik kan du legge opp arbeidet:
- Stopp og tenk. Særlig hvis saken vekker sterke følelser som sinne eller frykt, eller virker for utrolig til å være sann4.
- Sjekk avsenderen. Hvem står bak? Navn, organisasjon, «Om oss»-side, finansiering og om det finnes en ansvarlig redaktør5.
- Sjekk datoen. Når ble det publisert, og hvilken periode gjelder tallene eller reglene for?5
- Finn primærkilden. Original rapport, dom, statistikk fra SSB, pressemelding eller uttalelse fra relevant myndighet – og sjekk at kilden faktisk støtter påstanden5.
- Sammenlign med minst to uavhengige kilder. Finner ingen andre medier eller kilder det samme, kan saken være falsk4.
- Skill fakta fra vurdering og reklame. Kontrollerbare faktaopplysninger kan sjekkes; vurderinger og meninger kan ikke avkreftes eller bekreftes på samme måte6.
- Sjekk bildene. De kan være tatt ut av sammenheng, og teknologi gjør det enkelt å lage deepfakes4.
Hva er en primærkilde – og hvor finner du den i Norge?
En primærkilde er originalmaterialet en opplysning bygger på: en undersøkelse, rapport, dom eller offentlig statistikk. Den er best til å kontrollere hva som faktisk ble skrevet – men den er ikke nødvendigvis uavhengig når en virksomhet omtaler seg selv6.
I Norge har du en rekke gode offentlige primærkilder som er gratis og åpne5:
| Du skal sjekke … | Gå til … |
|---|---|
| Tall om Norge og nordmenn | SSB (Statistisk sentralbyrå) |
| Lover, forskrifter og dommer | Lovdata |
| Ytelser og rettigheter | NAV |
| Utlendingssaker | UDI |
| Helsepåstander | Helsenorge |
| Skatt og avgifter | Skatteetaten |
Er du usikker på hvem som egentlig står bak en nettside, viser denne guiden hvordan du finner eieren bak domenet. Og skal du sjekke om et bilde er ekte, finnes det egne metoder for å avsløre KI-genererte bilder.
Hvordan ser du at en påstand er tvilsom?
- Sjokkerende overskrifter som vekker sterke følelser og virker for utrolige til å være sanne4
- Ingen tydelig forfatter, ansvarlig redaktør eller anonym avsender5
- Påstander uten lenker til primærkilder5
- Nettadresse eller utseende som ligner en kjent nyhetskilde4
- Svært ensidig framstilling der bare én part slipper til4
- Reklame som ligner nyheter, eller betalt innhold uten tydelig merking – skjult reklame er forbudt, ifølge Forbrukertilsynets veileder oppdatert i mai 20265
- Innhold som presser deg til å handle raskt – typisk tegn på phishing6
Hvorfor er dette viktig?
Utbredelsen er stor: nesten sju av ti i Norge har opplevd å komme over informasjon på nett de var i tvil om var sann, og én av tre kom over nyheter om Ukraina-krigen som ikke stemte4.
Nyhetsbruk-rapporten fra 2025 viser hvordan folk faktisk sjekker informasjon de mistenker er feil: 49 prosent bruker en nyhetskilde de stoler på, 35 prosent bruker søkemotorer, og 35 prosent bruker faktasjekkingstjenester7. Faktasjekktjenester er alerede en etablert vane for mange – men søkemotorer fanger opp like mange, og der er det ekstra viktig med kildekritikk.
Hvor kan du få hjelp?
Utover Faktisk.no finnes det flere støttepunkter:
- Bibliotekene. Flere bibliotek, som Lier bibliotek, tilbyr veiledning i faktasjekk og kildekritikk8.
- Oppslagsverk. Store norske leksikon og Faktisk.no anbefales som gode startsteder for kildesjekking5.
- Verktøyene her på siden. Test deg selv i svindeltesten, bruk verktøyet for å sjekke en SMS eller e-post, eller gå rett til sjekklisten for nettbutikker hvis du er i tvil om en butikk.
Har påstanden en klar svindelvinkel – for eksempel falske nyheter brukt til å selge noe, som i falske kjendisannonser – bør du også vurdere å melde fra til politiet.
Ofte stilte spørsmål
Hva er en faktasjekk?
En journalistisk sjanger som ettergår konkrete påstander med anerkjente kilder, og som viser åpent hvilke metoder og kilder som er brukt, slik at leseren kan vurdere konklusjonen selv.
Hvem driver faktasjekk i Norge?
Faktisk.no er Norges ledende faktasjekktjeneste. De er medlem av IFCN og EFCSN og følger den internasjonale faktasjekkplakaten, med krav om upartiskhet og åpenhet om finansiering.
Hvordan sjekker jeg en påstand selv?
Stopp, tenk, sjekk: finn avsenderen, sjekk dato, følg lenken til primærkilden, og sammenlign med minst to uavhengige kilder.
Hva er en primærkilde?
Originalmaterialet en opplysning bygger på – en undersøkelse, rapport, dom eller offentlig statistikk, for eksempel fra SSB. Den er best til å kontrollere hva som faktisk ble skrevet, men er ikke nødvendigvis uavhengig når en virksomhet omtaler seg selv.
Betyr HTTPS at siden er til å stole på?
Nei. HTTPS sikrer forbindelsen mellom deg og nettstedet, ikke troverdigheten til innholdet. Heller ikke profesjonelt design beviser noe om troverdighet.
Kilder
- Introduksjon til Faktasjekk – Tenk / Faktisk.no
- Om oss – Faktisk.no
- Slik jobber vi – Faktisk.no
- Falske nyheter og desinformasjon på nettet – Stopp. Tenk. Sjekk. – Medietilsynet
- Kildekritikk på nett: slik vurderer du kilder – SamfunnPrep
- Vurdere kilder på nett: en praktisk sjekkliste – Faktarommet
- Falske nyheter og faktasjekk – Nyhetsbruk-rapporten (Universitetet i Bergen)
- Faktasjekk – Lier bibliotek
Fant du en feil? Skriv til info@nyhetsvinkel.org. Se slik jobber vi.