Falske kjendisannonser er betalte annonser på Facebook, YouTube og andre plattformer som ligner nyhetsartikler fra NRK, VG, Nettavisen, TV 2, DN eller Dagbladet, med oppdiktede historier om kjendiser som har tjent penger på investeringer eller kosttilskudd. Faktisk.no og NRK har kartlagt rundt 400 slike annonser på Facebook, og minst 50 norske kjendiser har blitt misbrukt det siste året1. Sjekk alltid nettadressen før du klikker videre – ekte NRK-artikler ligger alltid på nrk.no2.
Hvordan ser de falske kjendisannonsene ut?
Annonser og artikler er laget for å ligne ekte nyheter: samme logo, samme design, samme tonefall. Innholdet er gjerne skrevet som et intervju mellom en journalist og en kjendis, med falske bevis på at kjendisen har tjent penger – ofte på krypto eller et produkt som kosttilskudd. Faktisk.no analyserte 25 falske artikler med felles trekk: intervjuformat, falske bevis og et gjennomsnittlig investeringsbeløp på rundt 2500 kroner1.
Kjente eksempler fra Norge:
- En falsk NRK-sak om Jahn Teigen som angivelig skal ha tjent ti millioner kroner på investeringsplattformen «Skønhed», spredt på Facebook3.
- En svindelannonse på Dagbladets nettsider med en oppdiktet historie om at sentralbanksjefen skal ha stormet ut av Debatten-studioet, som ledet til en falsk NRK-artikkel4.
- TV 2s nyhetsanker er blitt misbrukt i en KI-generert deepfake-video5.
- Skavlan og Solvang er utsatt for KI-generert svindel spredt via annonser på YouTube og Facebook6.
Nettavisen var det mediehuset som ble etterlignet flest ganger i utvalget til Faktisk.no1. Husk at ekte medier kan bli utsatt for dette selv: svindelannonser kan også dukke opp inne på kjente nettsider via annonsenettverk – at annonsen vises på Dagbladet, betyr ikke at Dagbladet står bak den4.
Hvorfor bruker svindlerne kjendiser?
Kjendiser brukes for å bygge tillit, og tillit får folk til å overføre penger. Minst 51 DNB-kunder har rapportert at de ble lurt til å investere penger etter å ha lest at en kjendis de stolte på angivelig hadde gjort det samme1.
Omfanget er stort. Bare i første halvår av 2024 ble nordmenn svindlet for 607 millioner kroner, ifølge Finanstilsynets svindlestatistikk – en økning på 85 millioner fra andre halvår 20231. DNB stoppet i 2024 144 av 181 millioner kroner i svindelforsøk mot kundene sine1.
Disse faresignalene avslører de falske artiklene
- Nettadressen er feil: Ekte NRK-artikler ligger alltid på nrk.no. Falske sider bruker helt andre adresser, ofte lange med rare ord, bokstaver og tegn2.
- Intervjuformat med kjendis: Artikkelen er skrevet som et intervju der en kjendis har tjent millioner på krypto eller et produkt1.
- «Personlig rådgiver»: Artikkelen oppfordrer deg til å registrere deg, hvoretter en rådgiver tar kontakt3.
- Lettjente penger: Løfter om rask, høy avkastning eller forsøk på å selge deg noe2.
- KI-genererte videoer: Manipulerte kjendisklipp og deepfake-videoer med kjente medieprofiler5,6.
- Uklar avsender: Facebook-siden bak annonsen oppgir ofte ingen informasjon om seg selv2.
Slik kan du sjekke om historien stemmer: Har TV-programmet faktisk vært sendt? Var kjendisen gjest, og snakket hen om temaet? Sjekk NRK TV eller mediet sin egen nettside direkte2. Har du lest om deepfake og lurer på om videoen er ekte, kan du også se vår guide om hvordan du sjekker hvem som står bak en nettside.
Dette gjør du om du har klikket eller registrert deg
- Ikke oppgi mer informasjon. Ikke oppgi kortnummer, BankID eller personopplysninger på sider du er usikker på2.
- Ring sperretjenesten. Har du oppgitt kortnummer eller bankinformasjon, ring sperretjenesten i banken din umiddelbart2.
- Kontakt banken. Kontakt banken din så fort som mulig og be om å stanse eventuelle transaksjoner4. Se også vår guide om å få pengene tilbake etter svindel.
- Anmeld til politiet. Svindel er straffbart og bør anmeldes4.
- Dokumenter og rapporter. Ta skjermbilde av annonsen og siden, kopier URL-en, rapporter annonsen som spam til Facebook eller Google Ads, og tips mediet som er etterlignet2.
- Sjekk lenken. Bruk gjerne vårt verktøy for å sjekke en lenke før du gjør noe som helst videre.
Slik sjekker du om investeringstilbudet er ekte
Investeringsrådgivning er en regulert investeringstjeneste som krever tillatelse fra Finanstilsynet, og markedsføring av aktører uten tillatelse er ikke lov7. Sjekk om selskapet bak plattformen faktisk har tillatelse til å drive i Norge før du investerer7.
Finanstilsynet advarer om at investeringer med løfter om rask, høy avkastning ofte har ekstreme prissvingninger, villedende informasjon og begrenset forbrukerbeskyttelse – du kan tape alt du legger inn7. Ekte markedsføring som gir fordeler eller provisjoner skal dessuten merkes tydelig med «Annonse» eller «Reklame»7.
Vanlige misforståelser om falske kjendisannonser
| Misforståelse | Virkeligheten |
|---|---|
| «Annonsen sto på VG/Dagbladet, da må den være ekte.» | Svindelannonser kan vises inne på kjente mediers nettsider via annonsenettverk – det betyr ikke at mediet står bak dem4. |
| «Kjendisen har jo selv sagt at han tjente penger.» | Sitater og bilder fra kjendiser i slike annonser er ofte falske eller manipulert2. |
| «Det er bare 2500 kroner, det er verdt et forsøk.» | De falske artiklene lokker med et gjennomsnittlig beløp på rundt 2500 kroner – og du kan tape alt1,7. |
| «Videoen ser ekte ut.» | Svindlere bruker kunstig intelligens til å lage deepfake-videoer med kjente medieprofiler, som kan se svært troverdige ut5. |
Vil du lære mer om metodene bak, kan du lese om investeringssvindel og falske tradingplattformer og falske nyheter. Har du klikket på en svindellenke, har vi en egen guide om hvordan du begrenser skaden.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan ser jeg at en nyhetsartikkel er falsk?
Sjekk lenken først – ekte artikler ligger på domener som nrk.no, mens falske lenker ofte er lange med rare ord og tegn. Sjekk også om historien passer: Har programmet vært sendt? Var kjendisen gjest? Lokker artikkelen med lettjente penger?
Hva gjør jeg hvis jeg allerede har oppgitt kortnummer eller registrert meg?
Ring sperretjenesten i banken din umiddelbart, kontakt banken så fort som mulig, og anmeld forholdet til politiet. Ta skjermbilde av annonsen og URL-en som dokumentasjon.
Hvorfor brukes kjendiser i svindelannonser?
Kjendiser brukes som lokkemiddel for å bygge tillit. Minst 51 DNB-kunder rapporterte at de investerte fordi en kjendis de stolte på angivelig hadde gjort det samme.
Hva er deepfake-svindel?
Svindlere bruker kunstig intelligens til å lage falske videoer og lydklipp med kjente medieprofiler, for eksempel et TV 2-nyhetsanker, for å få tilbudene til å virke troverdige.
Kan jeg tape alle pengene jeg investerer?
Ja. Finanstilsynet advarer om at investeringer med løfter om rask, høy avkastning ofte har ekstreme prissvingninger, villedende informasjon og begrenset forbrukerbeskyttelse – du kan tape alt.
Kilder
- Falske annonser: Slik prøver svindlere å lure deg på Facebook – Faktisk.no / NRK
- Advarsel om svindel – Hjelp og informasjon – NRK
- Falsk NRK-sak om Jahn Teigen sprer investeringssvindel på Facebook – Dagbladet
- NRK misbrukt i svindelannonse hos Dagbladet – NRK
- TV 2s nyhetsanker misbrukt i deepfake-video – TV 2
- Skavlan og Solvang utsatt for svindel i falske annonser på YouTube og Facebook – Dagbladet
- Råd til deg som deler informasjon om investeringer på sosiale medier – Finanstilsynet
Fant du en feil? Skriv til info@nyhetsvinkel.org. Se slik jobber vi.