Falske nyheter er saker som ser ut som vanlige nyhetsartikler, men som er helt eller delvis basert på løgner – enten ubevisst (feilinformasjon) eller bevisst (desinformasjon)1. De spres raskest i sosiale medier, der 80 prosent av dem som har møtt saker de mistenkte var falske, traff på dem2. Det beste vernket er å stoppe, tenke og sjekke kilden, URL-en, andre medier og bildene før du deler3.
Hva er falske nyheter – og finnes «ekte fake news»?
En falsk nyhet er en nyhetslignende sak som helt eller delvis er bygd på en løgn, og avsenderen kan være mer eller mindre bevisst på at informasjonen er usann1. Den kan til forveksling ligne en redaksjonell nyhetssak og spres raskt på Facebook, YouTube og Twitter/X1.
Det skilles mellom to hovedtyper: feilinformasjon er ubevisste feil eller misvisende informasjon, mens desinformasjon er bevisst og systematisk villledende innhold1. Desinformasjon handler gjerne om penger eller påvirkning. Vanlige motiver er reklameinntekter fra klikk, økonomisk svindel, politisk påvirkning og valgmanipulering – og å skape mistillit1.
Faktasjekktjenester som faktisk.no og bellingcat.com jobber kun med å granske innhold som spres i ulike medier4. Når du er i tvil om en sak, er slike tjenester et godt sted å starte.
Norske eksempler dokumentert av Faktisk.no
Bitcoinsvindel med kjendiser: I oktober 2020 ble skuespiller Henrik Mestad misbrukt i en falsk artikkel publisert på Twitter, som et ledd i bitcoinsvindel. Også Petter Stordalen og Olav Thon er misbrukt på samme måte1. Slike saker ligner kjente medier – men URL-en, skrifttypen og mangelen på krediterte journalister avslører dem, og alle lenker fører til investeringstilbud1.
«NRK fjerner Tre nøtter til Askepott»: I desember 2020 spredtes en falsk nyhet om at NRK skulle fjerne filmen fra julaften. Kilden var det satiriske nettstedet Nyhetshjulet.no – men merkingen som satire fulgte ikke med da saken ble delt videre1.
Bøter for utenlandske flagg i 17. mai-tog: I 2018 spredte Dagmagasinet.com en falsk sak om bøter for utenlandske flagg – en av de mest delte artiklene i norske sosiale medier det året. Siden var del av et nettverk som tjente penger på falske nyheter, og ble lagt ned etter faktasjekk1.
Valgkamper: Falske nyheter er også brukt aktivt i valgkamper, mest kjent fra det amerikanske presidentvalget i 2016 og Brexit1.
Slik sjekker du om en nyhet er falsk
Medietilsynet oppsummerer metoden i «Stopp. Tenk. Sjekk.»3. Falske nyheter er laget for å utløse sterke reaksjoner – nettopp derfor skal du stoppe før du deler3,5.
- Stopp og tenk før du deler. Spør deg selv: er dette for utrolig til å være sant?3,5
- Sjekk avsenderen. Se på adresselinjen – er URL-en virkelig den til nettstedet det utgir seg for å være? Se etter kontaktinformasjon og hvem som har skrevet saken1,3,5.
- Sjekk flere kilder. Søk opp overskriften. Finner du ikke saken i andre troverdige medier, er det grunn til å være skeptisk3,5.
- Gjør bildesøk (f.eks. i Google) for å finne ut hvor bildet stammer fra – bilder kan være tatt ut av sammenheng eller manipulert3,5.
- Bruk faktasjekktjenester som faktisk.no når du er i tvil4.
- Vurder vinklingen. Presenteres bare én part? Er budskapet ekstremt og sjokkerende? Da bør du undersøke saken nærmere3.
Hos Nyhetsbruk (UiB) kan du se hvordan nordmenn faktisk gjør det: 49 prosent oppsøker en nyhetskilde de stoler på ved mistanke om falsk nyhet, mens 35 prosent bruker søkemotorer og 35 prosent faktasjekktjenester6.
Faresignaler: gjenkjenn falske nyheter
- Fengende eller utrolige overskrifter med STORE BOKSTAVER og utropstegn5
- Nettadresse eller utseende som ligner en kjent nyhetskilde – «Dalbgadet» i stedet for Dagbladet1
- Ingen journalister kreditert, ingen kontaktinformasjon eller «Om oss»-side1,5
- Oppsiktsvekkende nyhet som ingen andre medier rapporterer om3,5
- Bilder tatt ut av sammenheng, deepfakes og manipulert video/lyd3
- Ensidig fremstilling der bare én part slipper til3
- Skrivefeil, dårlig norsk og usannsynlig innhold7
- Sjokkerende innhold som «krever» umiddelbar deling – eller lenker til investeringstilbud1
Kjenner du igjen én eller flere av disse, er det ekstra grunn til å bruke kildekritikk før du deler eller klikker videre.
Ekte nyhet eller svindel? Slik skiller du
| Trekk ved saken | Ekte nyhetskilde | Falsk nyhet |
|---|---|---|
| URL/adresse | En kjent, korrekt nettadresse | Ligner, men er ikke identisk5 |
| Journalister | Kreditert med navn | Ingen navn, ingen kontaktinfo1 |
| Andre kilder | Dekkes av flere medier | Bare den ene saken3 |
| Lenker i saken | Går til kilder og relaterte saker | Fører til investeringstilbud1 |
| Tone | Nøytral, med flere parter | Sjokkerende, ensidig, «del nå»3 |
Hva gjør du hvis du har delt en falsk nyhet?
Har du delt en sak som viste seg å være falsk, er det viktigste å begrense videre spredning – vurder å fjerne delingen.
Hvis saken ledet deg til en svindel – for eksempel et falskt investeringstilbud – er situasjonen en annen. Da bør du følge vårt steg for steg på hva du gjør etter å ha klikket på en svindellenke, og eventuelt hvordan du kan få pengene tilbake.
Mistror du en spesifikk melding eller e-post? Da kan du også sjekke meldingen med vårt verktøy eller teste lenken før du klikker.
Flere verktøy og ressurser
- Hvem står bak nettsiden? Slik sjekker du eieren
- Er bildet laget med KI? Slik sjekker du – nyttig mot manipulerte bilder og deepfakes
- Clickbait, satire og misvisende titler – når spøken ikke er merket
For yngre i husstanden finner du veiledning om falske nyheter hos Ung.no/Nettvett5, og for undervisning finnes ressursene til NDLA4,8 og tenk.faktisk.no9.
Ofte stilte spørsmål
Hva er forskjellen på feilinformasjon og desinformasjon?
Feilinformasjon er ubevisste feil eller slurv, mens desinformasjon er bevisst og systematisk feilinformasjon for å villede – for eksempel for politisk påvirkning eller svindel (Medietilsynet).
Hvordan ser jeg om en kjendis-artikkel om bitcoin-investering er falsk?
Sjekk adresselinjen – svindelsaker ligner kjente medier som Dagbladet, men har en annen URL, skrifttype og ingen krediterte journalister, og alle lenker fører til investeringstilbud (Medietilsynet).
Hva gjør jeg hvis en sak virker for utrolig til å være sann?
Stopp, tenk og sjekk: søk opp saken i andre medier, sjekk kilden og URL-en, og gjør bildesøk. Falske nyheter sprer seg raskt nettopp fordi de er sjokkerende (Medietilsynet).
Kan satiriske nettsider regnes som falske nyheter?
Satiriske nettsteder lager nyhetslignende saker som noen ganger er merket «satire», men merkingen følger ikke alltid med når sakene deles i sosiale medier – sjekk alltid kilden (Medietilsynet).
Hvorfor lager noen falske nyheter?
Vanlige motiver er reklameinntekter fra klikk, økonomisk svindel, politisk påvirkning og valgmanipulering, og å skape mistillit (Medietilsynet).
Kilder
- Hvordan oppdage falske nyheter og persontilpasset innhold på nettet? (Seniorguide) – Medietilsynet
- Kritisk medieforståelse i den norske befolkningen (undersøkelse 2024) – Medietilsynet
- Falske nyheter og desinformasjon på nettet – Medietilsynet
- Hvordan spres falske nyheter? – NDLA
- Hvordan avsløre «fake news»? – Ung.no / Nettvett (NorSIS)
- Falske nyheter og faktasjekk 2025 – Nyhetsbruk (UiB)
- Kritisk medieforståelse – Desinformasjon (rapport 2024) – Medietilsynet
- Konspirasjonsteorier og falske nyheter – NDLA
- Introduksjon til konflikt og kriser – Tenk / Faktisk.no
Fant du en feil? Skriv til info@nyhetsvinkel.org. Se slik jobber vi.