Nei, du må ikke betale en faktura du ikke har bestilt eller mottatt levering for. En slik faktura regnes som fiktiv, skal verken attesteres, bokføres eller betales, og å sende falske fakturaer kan rammes av Straffeloven § 371 om bedrageri1,2. Kontakt kreditor eller inkassoselskapet skriftlig og umiddelbart hvis kravet er feil – da anses det som omtvistet og kan ikke inkasseres ordinært3.
Hva er fakturasvindel?
Fakturasvindel innebærer at noen sender en faktura for varer eller tjenester som aldri er bestilt eller levert, med mål om at mottakeren betaler uten reelt grunnlag. Falske fakturaer kan komme som brev, e-post eller til og med som EHF-faktura rett inn i bedriftens økonomisystem1.
De utformes ofte profesjonelt, med generelle beskrivelser som passer mange mottakere – for eksempel «katalogoppføring» eller «firmaoppføring». Trikset er at de ser ut som helt vanlige fakturaer, så de glir rett gjennom betalingsrutinene1.
Dette er ikke smått. Økokrim har beregnet at svindlere hentet ut 2,13 milliarder kroner fra anmeldte bedragerier i Norge i 2024 – en økning på 18 prosent fra året før4. Politiets næringslivskontakter rapporterer at direktørbedrageri og fakturabedrageri er blant de svindeltypene flest virksomheter oppgir er forsøkt mot dem5.
Hvilke typer falske fakturaer finnes?
De vanligste variantene i Norge er:
| Type | Slik fungerer den |
|---|---|
| Katalogsvindel | Faktura for «katalogoppføring», «nettkatalog» eller «firmaoppføring» – tjenester som aldri er bestilt1 |
| Endret kontonummer | E-post som tilsynelatende kommer fra en kjent leverandør, og ber om å endre betalingskonto – ofte med påstand om hast6 |
| Direktørbedrageri (CEO-svindel) | Falsk e-post fra «lederen» som presser ansatte til rask betaling til ny konto6,7 |
| Fiktiv EHF-faktura | Sendes direkte til økonomisystemet, uten at noen har vurdert den1 |
Norske banker rapporterer at CEO-svindel og fakturarelatert svindel fortsatt gir store tap i bedriftsmarkedet, ofte via falske eller manipulerte e-poster med endring av kontonummer6. Økokrim har også beskrevet organiserte hvitvaskingsnettverk der bakmenn kontrollerer stråselskaper og oppretter fiktive fakturaer8.
Hvilke faresignaler bør du se etter?
- Faktura for noe du aldri har bestilt – særlig «katalogoppføring», «nettkatalog» eller «firmaoppføring»1
- Vage, generelle beskrivelser som kunne passet mange mottakere1
- Ingen skriftlig avtale eller bestillingsdokumentasjon1
- Kontaktinformasjon eller organisasjonsnummer som ikke stemmer1
- E-post som ber om å endre kontonummer eller presse fram hastebetaling, tilsynelatende fra leder, leverandør eller advokat6
- Truende tone, skrivefeil, rotete design eller språk som virker maskinoversatt7
- Krav om kortinformasjon, sensitiv informasjon eller BankID via lenker i e-post eller SMS7
Må jeg betale en faktura jeg ikke har bestilt?
Nei – hovedregelen er: ingen dokumentasjon, ingen betaling. En fiktiv faktura, der det verken finnes avtale eller levering, anses ikke som omtvistet – den skal rett og slett ikke bokføres etter bokføringsloven § 4 nr. 3, og fakturaer som ikke er attestert skal ikke betales2.
Men vær obs: hvis du mener kravet er feil, plikter du å ta kontakt med kreditor eller inkassoforetaket umiddelbart. Gjør du ikke det, kan du risikere inkassosalær. Et krav som er omtvistet kan ikke inkasseres ordinært3. Finanstilsynet anbefaler at klagen fremsettes skriftlig, slik at du har dokumentasjon3.
Hva gjør du når en falsk faktura har kommet?
- Undersøk internt – har noen faktisk bestilt tjenesten? Be om dokumentasjon på avtalen1.
- Sjekk firmaet – slå opp organisasjonsnummer og firmaopplysninger i Brønnøysundregistrene før du eventuelt betaler1. Du kan også bruke vår guide til å sjekke hvem som står bak.
- Ikke betal – ikke før kravet er avklart og attestert1,2.
- Varsle andre – si ifra i virksomheten slik at tilsvarende fakturaer ikke behandles automatisk1.
- Meld fra til banken som har mottakerkontoen – banker kan sperre kontoer ved mistanke om misbruk1. Du kan også rapportere svindelnummer og falske meldinger.
- Anmeld ved bevisst svindel – mistenker du bevisst forsøk på å lure deg, kan forholdet politianmeldes1.
Har du allerede betalt?
Kontakt banken umiddelbart for å undersøke om betalingen kan stoppes eller tilbakeføres1. Les mer om bankens ansvar når du vil ha pengene tilbake og hva du bør gjøre hvis du har klikket på en svindellenke.
Slik forebygger virksomheten fakturasvindel
- Klare fullmakter for hvem som kan bestille varer og tjenester1
- Krev alltid dokumentasjon før betaling – attestasjon ved alle anskaffelser1,2
- Ekstra kontroll ved nye leverandører1
- Kontroller alltid kontonummerendringer direkte med leverandøren på kjent telefonnummer6
Bruk gjerne vår meldingssjekk og lenkesjekk når du er usikker på en e-post, og test deg selv i svindeltesten. Bankenes felles kampanje «No Way – du lurer ikke meg!» og nettsiden svindel.no gir løpende oppdatert informasjon om svindel6.
Ofte stilte spørsmål
Har jeg fått en faktura jeg ikke har bestilt – må jeg betale?
Nei. En faktura uten reell avtale eller levering er å regne som fiktiv, og skal verken bokføres eller betales. Hovedregelen er: ingen dokumentasjon – ingen betaling.
Hva er katalogsvindel?
Falske fakturaer med generelle beskrivelser som «katalogoppføring», «nettkatalog» eller «firmaoppføring». De utformes ofte profesjonelt og skal alltid vurderes nøye før betaling.
Kan inkasso komme etter meg for en falsk faktura?
Hvis du umiddelbart kontakter kreditor eller inkassoforetaket skriftlig, anses kravet som omtvistet – og et omtvistet krav kan ikke drives med ordinær inkasso.
Hva gjør jeg hvis jeg allerede har betalt en falsk faktura?
Kontakt banken umiddelbart for å undersøke om betalingen kan stoppes eller tilbakeføres. Dokumenter fakturaen og all korrespondanse, og vurder å varsle banken som har mottakerkontoen og melde forholdet til politiet.
Er det straffbart å sende falske fakturaer?
Ja. Det kan rammes av Straffeloven § 371 om bedrageri, og i alvorlige eller systematiske tilfeller § 372 om grovt bedrageri.
Kilder
- Fakturasvindel: Slik avslører du falske fakturaer – Guide for bedrifter – Fakturert.no
- Bokføring av omtvistede inngående fakturaer – DFØ (Direktoratet for økonomistyring)
- Inkassovirksomhet – Krav du mener er feil – Finanstilsynet
- Beregnet utbytte fra bedragerier i Norge 2024 – Økokrim
- Nyhetsbrev fra næringslivskontakten nr. 3, desember 2025 – Politiet (Nordland)
- Norske bankers bekjempelse av svindel – status og tiltak for 2026 – Finans Norge
- Svindelforsøk på e-post eller SMS – Telenor
- Slik opererer organiserte hvitvaskingsnettverk i Norge – KPMG Norge
Fant du en feil? Skriv til info@nyhetsvinkel.org. Se slik jobber vi.