Ble du nettopp lurt? Ring banken og sperr kort og BankID før du gjør noe annet. Gjør dette nå →
Sjekk en melding
Slik lurer de deg

Falske nettbutikker – slik avslører du dem før du betaler

Falske nettbutikker etterligner kjente merker og norske domener for å få deg til å betale for varer som aldri kommer – eller som er dårlige kopier. Heldigvis er de fleste enkle å avsløre hvis du vet hva du skal se etter.

Av Mats Jonas Solberg Larsen Oppdatert 4 min lesing
Kort fortalt

En seriøs nettbutikk opplyser navn, organisasjonsnummer, adresse og kontaktinformasjon – og du kan slå opp selskapet i Brønnøysundregistrene. Er prisene for gode til å være sanne, språket halter og vilkårene er uklare, bør du ikke betale. Har du handlet likevel, kontakt banken med en gang og anmeld saken til politiet. Før neste netthandel kan du også bruke Nyhetskoll til å finne råd om svindel og selskapsjekk.

Hvordan vet jeg om en nettbutikk er seriøs?

Norske nettbutikker skal opplyse om foretaksnavn, organisasjonsnummer, geografisk adresse og e-postadresse – det følger av e-handelsloven og angrerettloven1. Mangler denne informasjonen, eller er det bare et kontaktskjema, er det et tydelig advarselstegn.

Merk deg at et «.no»-domene ikke er noen garanti. Selv med norsk domenenavn kan butikken høre til i et land utenfor EU/EØS1. Svindlere lager også kopier av kjente butikker med nesten identisk navn, som «Kyliecosmetics.no» i stedet for «Kyliecosmetics.com»2.

Et vanlig triks er nettadresser med et kjent varemerke pluss ord som «billig» eller «salg» – for eksempel superbilligeparajumpers.com2. Vil du grave dypere, kan du bruke Whois-oppslag for å finne hvem som står bak nettsiden.

Sjekklisten før du handler

  1. Sjekk kontaktinformasjonen. Butikken skal opplyse navn, organisasjonsnummer, geografisk adresse, e-post og telefonnummer1.
  2. Slå opp organisasjonsnummeret. Bruk Brønnøysundregistrene for å se hvem som faktisk står bak butikken1.
  3. Les avtalevilkårene. Uklare og mangelfulle vilkår er ofte et tegn på svindel – og du skal ha enkel tilgang til salgsbetingelsene1.
  4. Sammenlign priser. Bruk prissammenligningstjenester som Prisjakt.no, og vær skeptisk til sterke rabatter3.
  5. Søk etter andres erfaringer. Sjekk også Forbrukertilsynets liste over kjente falske nettbutikker2.
  6. Betal med kredittkort. Det gir ekstra beskyttelse hvis noe går galt2.

Faresignaler: dette bør sette deg i alarmberedskap

  • Ingen kontaktinformasjon utover et kontaktskjema1
  • Dårlig språk, skrivefeil og automatisk oversatte tekster1
  • Priser som er for gode til å være sanne, særlig på dyre merkevarer1
  • Unormalt lang eller ukjent leveringstid – ofte et tegn på dropshipping4
  • Manglende informasjon om angrerett, kundeservice eller norsk returadresse4
  • Nettadresse med kjent varemerke pluss «billig» eller «salg»2
  • Butikken selger bare varer som trender i sosiale medier, uten kjente merkevarer5
  • Falske eller manipulerte brukeromtaler2 – vi har egne råd om hvordan du vurderer omtaler

Hva er dropshipping – og hvorfor er det risikabelt?

Dropshipping er en forretningsmodell der butikken ikke har varene på eget lager. I stedet sendes de fra en tredjepart, oftest utenfor EU – for eksempel Kina6. Det er ikke ulovlig, men leveringstiden er ofte lang, og forbrukervernet kan bli svekket.

Butikkene kan se helt norske ut, med norsk navn og norsk språk. I 2021 gikk Forbrukerrådet og Miljødirektoratet offentlig ut og advarte mot slike nettbutikker4. NRK Trøndelag dokumenterte saken til Carina Wadel, som fikk Klarna til å fryse betalingen og krevde pengene tilbake fra en dropshipping-butikk5.

Merk deg også at nettbutikker med varelager utenfor EØS regnes som importører, med ansvar for at produktene er lovlige4. For deg som forbruker betyr det at du kan ende opp med varer som ikke oppfyller norske krav.

Du er dobbelt utsatt

Betaler du i en falsk nettbutikk, risikerer du mer enn å miste pengene. Både kort- og bankopplysninger kan komme på avveie, i tillegg til at du aldri får varen3. Derfor er det ekstra viktig å gå gjennom sjekklisten før du legger inn kortopplysningene.

Kommer du ikke til enighet med banken, kan du klage til Finansklagenemnda (finkn.no)2. Annonsebedrageri er svært vanlig, påpeker Økokrim – særlig på Facebook Marketplace og Finn3, så husk at svindel ved kjøp og salg på Finn og Facebook følger mange av de samme mønstrene.

Ble du lurt? Gjør dette nå

  1. Klag skriftlig til butikken. Sett en frist for svar, og ta vare på dokumentasjonen2.
  2. Kontakt banken umiddbart. Be om kortreklamasjon – betalte du med kredittkort, har du rett til å få pengene tilbake fra kredittkortselskapet. VISA debetkort gir tilsvarende rettigheter2.
  3. Sperre kortet. Så snart du mistenker svindel, bør kortet stenges. Se også våre råd for å sperre kort og BankID.
  4. Frys betalingen ved betalingsformidler. Har du betalt via for eksempel Klarna, kan du be dem fryse betalingen5.
  5. Anmeld saken. Det gjør du digitalt på politiet.no3 – eller les mer om hvordan du anmelder svindel.

Lurer du på om du har krav på pengene tilbake, har vi en egen guide om bankens ansvar etter svindel.

Nyttig: Sjekk Forbrukertilsynets liste over falske nettbutikker på forbrukertilsynet.no før du handler i en butikk du ikke kjenner fra før2. Svindel.no, som drives av Kripos og politiet, gir også veiledning om falske nettbutikker7.

Svindelsjekker nevnt i guiden: Klarna, BankID

Ofte stilte spørsmål

Hvordan vet jeg om en nettbutikk er seriøs?

Sjekk om butikken opplyser navn, organisasjonsnummer, geografisk adresse og kontaktinformasjon, og slå opp organisasjonsnummeret i Brønnøysundregistrene. Se også på språk, priser, nettadressen og andres erfaringer – og sjekk Forbrukertilsynets liste over falske nettbutikker.

Betyr «.no»-domenet at butikken er norsk og trygg?

Nei. Selv med norsk domenenavn kan butikken høre til i et land utenfor EU/EØS. Vær kritisk uansett domene.

Hva gjør jeg hvis jeg har blitt lurt?

Kontakt banken straks for kortreklamasjon, sperre kortet, klag skriftlig til butikken og anmeld saken til politiet på politiet.no.

Får jeg pengene tilbake hvis jeg har betalt med kort?

Med kredittkort har du rett til å få pengene tilbake fra kredittkortselskapet hvis butikken ikke behandler klagen tilfredsstillende. VISA debetkort gir også noen tilsvarende rettigheter. Klag til Finansklagenemnda hvis du ikke kommer til enighet med banken.

Hva er dropshipping, og er det farlig?

Dropshipping betyr at butikken ikke har varene på eget lager – de sendes ofte fra Kina eller andre land utenfor EU. Det er ikke ulovlig, men leveringstiden er ofte lang og forbrukervernet kan bli svekket.

Kilder

  1. Hvordan avsløre useriøse nettbutikker? – Forbrukertilsynet
  2. Spørsmål og svar om netthandel – Forbrukertilsynet
  3. Advarer mot falske nettbutikker: – Dobbelt utsatt for svindel – TV 2
  4. Forbrukerrådet og Miljødirektoratet advarer mot dropshipping – Forbrukerrådet
  5. Forbrukerrådet advarer mot dropshipping – Slik gjenkjenner du nettbutikker som driver med dette – NRK
  6. Netthandel – Forbrukertilsynet
  7. Lær deg å gjenkjenne falske nettbutikker – Svindel.no

Fant du en feil? Skriv til info@nyhetsvinkel.org. Se slik jobber vi.

Les videre

Relatert

Svindel på FINN og TiseFalske betalingslenker og forskuddssvindel er vanligst på FINN og Tise – slik unngår du å bli lurt.4 MIN LESINGFakturasvindelFalske fakturaer og katalogsvindel: slik avslører du krav du aldri skulle betalt, og hva du gjør hvis du allerede har betalt.4 MIN LESINGAbonnementsfeller«Gratis prøve» som blir til dyrt abonnement: hva som er ulovlig, og hvordan du sier opp og får pengene tilbake.5 MIN LESINGUtleiesvindelFalsk utleier ber om depositum før visning? Slik avslører du falske boligannonser og beskytter pengene dine.4 MIN LESINGSMS-svindelFalske SMS-er utgir seg for å være Posten, vegvesenet eller banken – slik avslører du dem og vet hva du gjør hvis du har klikket.5 MIN LESINGFalsk kundeserviceFalske annonser utgir seg for kundeservice hos Vipps, PayPal og Posten – slik avslører du dem før du deler BankID eller kort.4 MIN LESING
Sjekk en melding