Er Qliro svindel? Ekte betalingsløsning, men mange klager

Har du allerede betalt? Ring banken med en gang. Slik får du pengene tilbake →

Hva er Qliro?

Qliro AB er et svensk finansselskap som tilbyr betalingsløsninger for netthandel – primært «kjøp nå, betal senere» med faktura og delbetaling¹. Selskapet står for betalingsløsningen hos store nordiske e-handlere som Biltema, CDON, Nelly, Lyko og Inet¹.

Qliro er registrert i Bolagsverket i Sverige med org.nr 556962-2441, står under tilsyn av Finansinspektionen og er registrert hos Finanstilsynet i Norge på grensekryssende basis uten etablering². Vi har ikke funnet opplysninger om norsk organisasjonsnummer eller eierstruktur.

Hvorfor lurer folk på om Qliro er svindel?

Årsaken er forvirring mer enn svindel: Har du kjøpt noe hos Biltema med faktura, er det Qliro – ikke butikken – som henter inn opplysningene og sender faktura og eventuelle inkassovarsler. Mange kjenner ikke merket og forveksler derfor trekket med svindel¹.

Flere konkrete klager gjentar seg:

• En Trustpilot-anmelder beskriver en faktura som var markert som betalt i nettbanken, men som Qliro likevel fortsatte å trekke – og kundeservice nektet å svare hva beløpet gjaldt³.
• En kunde som betalte et lite kjøp (20,90 SEK) med VISA-kort, fikk likevel en kredittvurdering fra Qliro og mente den var ulovlig. Personvernnemnda avviste klagen i 2023, fordi brudd ikke var sannsynliggjort – men saken viser hvor uventet kredittsjekken oppleves¹.
• Klagesak om manglende oversikt over innbetalte fakturaer i appen, og kundeservice som avslutter samtaler uten svar³.
• Forbrukertilsynet har publisert veiledning om at mange «kjøp nå, betal senere»-tilbydere – Qliro AB NUF er nevnt – ikke følger finansavtalelovens krav til kredittavtaler. Dette er en generell veiledning, ikke en advarsel rettet mot Qliro^4,5.

Ingen myndighet har advart mot Qliro, og ingen domstol eller presse har dokumentert svindel. Vi har heller ikke funnet dokumenterte tilfeller der svindlere utgir seg for Qliro – men vær likevel obs på falske fakturaer og SMS-svindel som bruker kjente merkevarers navn.

Er kravet fra Qliro ekte? Slik sjekker du

1. Finn kjøpet. Logg inn i Qliro-appen eller på qliro.com og se oversikt over fakturaer og utestående beløp. Husk at kjøp du ikke gjenkjenner, kan være fra en av de mange butikkene som bruker Qliro¹.
2. Ikke betal via lenker i SMS eller e-post. Gå alltid inn via qliro.com selv. Ekte domener er qliro.com, qliro.no og assets.qliro.com. Vi har ikke funnet opplysninger om Qliros offisielle SMS-avsendere, så sjekk alltid i appen før du betaler.
3. Be om spesifikasjon. Kontakt kundestøtte og spør hva kravet gjelder. Du når dem på telefon 800 69 300 (man–fre 08:00–17:00), chat i appen, eller synspunkter@qliro.no⁶.
4. Fikk du trekk etter betaling? Send dokumentasjon på betalingen (kontoutskrift) og be om korrigering. Betaler du med Vipps/kort får du ofte hjelp via banken – se få pengene tilbake.
5. Får du ikke medhold? Tvister kan bringes for Allmänna reklamationsnämnden (ARN) i Sverige, og du kan klage til Finansinspektionen².

Hva med alle klagene?

Klagemønsteret på Trustpilot handler om uklar oversikt over betalingshistorikk, påståtte dobbelttrekk og kundeservice som ikke svarer³. Ifølge Trustpilot-profilen svarer selskapet på 99 % av negative anmeldelser – score og antall anmeldelser er ikke oppgitt³. Dette er irriterende kundeserviceproblemer, men ikke dokumenterte lovbrudd.

Samtidig er det verdt å vite at «kjøp nå, betal senere» er en kredittavtale etter finansavtaleloven, og at Forbrukertilsynet mener mange tilbydere bryter loven her⁴. Velger du faktura eller delbetaling, bør du derfor lese vilkårene – og vurder om du egentlig trenger kreditt i det hele tatt. Les mer om slike feller i abonnementsfeller.

Har du betalt eller gitt fra deg opplysninger?

Betaler du et krav du ikke kjenner igjen, er det vanskeligere å få pengene tilbake senere. Kontakt først Qliro og be om spesifikasjon – og meld fra til banken hvis du har betalt via en lenke i en SMS du er usikker på. Har du klikket på en mistenkelig lenke, følger du dette steget-for-steg, og har du oppgitt kortopplysninger bør du sperre kort og konto med en gang. Mistanke om ekte svindel anmelder du slik: slik anmelder du svindel til politiet.

Opplysningene gjelder per 3. oktober 2026. Selskaper endrer seg – ser du noe som ikke stemmer lenger, skriv til info@nyhetsvinkel.org, så retter vi det. Se også rettelser.