ID-tyveri: slik skjer det i Norge og slik beskytter du deg

Hva er ID-tyveri?

ID-tyveri (identitetstyveri) skjer når noen uten samtykke bruker personopplysningene dine – navn, adresse, fødselsnummer, e-post eller BankID – for å utgi seg for å være deg. Målet er som regel økonomisk vinning: å overføre penger, kjøpe varer, registrere telefonabonnement, søke om kredittkort eller lån, eller endre opplysninger i offentlige registre.¹

Det trengs overraskende lite. Navn, adresse, fødselsnummer og e-post har vært tilstrekkelig for å tegne et falskt mobilabonnement på nettet.² Kriminelle samler inn slike opplysninger i stor skala fra nettsider med dårlig sikkerhet, og selger dem videre. Deretter velger de ofre ut fra kjønn, alder, inntekt, gjeld, formue og bosted.²

I Norge har ID-tyver klart å ta opp gjeld i andres navn på opp mot en million kroner, og noen har kjøpt ny bil med et stjålet identitetsbevis.² Ifølge NorSIS’ ID-tyverirapport for 2025 avtar de klassiske ID-tyveriene, men andre former for misbruk øker – særlig svindel gjennom sosial manipulering, der tapene for betalings­tilbyderne økte med 42,5 prosent fra 2023 til 2024.⁴

Hvordan skjer ID-tyveri i praksis?

Veien inn til identiteten din er ofte en kombinasjon av datainnhøsting og sosial manipulering:

• Stjålne data: Masseinnhøsting fra nettsider med dårlig sikkerhet gir kriminelle navn, adresse, fødselsnummer og e-post – som selges videre og brukes til falske abonnementer og kredittsøknader.²
• Delt BankID: Har du gitt fra deg BankID-koden, kan svindleren handle som deg i banken. Opplysningene må sperres umiddelbart – for eksempel ringer du DNB på 915 04800.⁵
• Falske bank- og politisamtaler: Svindlere utgir seg for å være fra banken eller politiet, og kan forfalske telefonnumre slik at det ser ekte ut.⁶ Les mer i guiden vår om telefonsvindel.
• Adressendring: En tyv kan forsøke å endre postadressen din på internett, slik at regninger og gjenpartsbrev går til ham i stedet. Du kan reservere deg mot dette hos Posten.⁷
• Phishing og svindel-SMS: Falske meldinger lokker deg til å oppgi personopplysninger. Se hvordan du spotter phishing og falske pakke-SMS.

Disse tegnene avslører ID-tyveri tidlig

• Du mottar regninger eller fakturaer for produkter du ikke har bestilt.
• Ukjente transaksjoner eller kjøp på kredittkortregningen.
• Bekreftelse på kreditt eller endret kredittramme uten at du har bedt om det.
• Varsel fra Posten eller andre om at det er mottatt adresseendring i ditt navn.
• Gjenpartsbrev etter kredittsjekk uten at du har initiert det – kontakt umiddelbart kredittvurderingsselskapet.
• Uforklarlig post som faktura, avtaleforslag eller hentemelding.
• Du blir kontaktet om kjøp du ikke har gjort eller kjenner til.³

Følg med på kontoutskrifter, kredittkortregninger og postgangen jevnlig – ukjente transaksjoner er ofte det første symptomet.⁷

Hva gjør du hvis du er utsatt for ID-tyveri?

1. Sperre alt umiddelbart. Har BankID-opplysningene dine kommet på avveie, må BankID og tilhørende sikkerhet sperres med en gang via banken – DNB: 915 04800. Steng også kontoer som er utsatt for uautoriserte disposisjoner, og be om skriftlig bekreftelse på at kontoen er stengt.^3,5
2. Si fra til banken og kortselskapet. Reklamer på overføringer og transaksjoner du ikke kjenner til, og si fra med en gang når du ser noe galt.³
3. Sperr kreditten din. Be om frivillig sperring av kreditt hos kredittopplysningsbyråene. Da blir det vanskelig for tyven å få lån, kredittkort eller mobilabonnement i ditt navn. Husk å oppheve sperren midlertidig når du selv skal ha kreditt.³
4. Anmelde til politiet. Datatilsynet anbefaler at ID-tyveri anmeldes på politiet.no.³ Se guiden vår om hvordan du anmelder svindel.
5. Kontakt alle virksomhetene du har kundeforhold med. Kontakt bank, forsikring og kredittkortselskap og be dem være på vakt mot falske henvendelser i ditt navn. Reager umiddelbart hvis det er opprettet ny konto i ditt navn eller rettigheter er endret.³
6. Sjekk posten. Mistenker du at noen har endret adressen din, kontakt Posten umiddelbart.³

Hvis du har delt BankID-koden din, følger du stegene i vår guide for hva du gjør nå. Har du klikket på en mistenkelig lenke, begrenser du skaden slik vi beskriver i denne guiden.

Kredittsperre – den viktigste forsikringen

Kredittsperre er en frivillig sperring av kredittvurderingen din hos kredittopplysningsbyråene. Når sperren er satt, kan ikke uvedkommende få kreditt i ditt navn – fordi banken eller butikken ikke får gjennomført kredittsjekken. Du kan også bruke kredittsperre forebyggende, selv om du ikke er blitt utsatt.³

Slik forebygger du ID-tyveri

• Aldri del BankID. Kontaktskjema for Bank-logon, sikkerhetsnøkkel og engangskoder er personlige og skal aldri deles.⁷
• Bruk totrinnspålogging der det tilbys – et av hovedrådene fra NorSIS og Datatilsynet.⁴
• Unngå debetkort på nett. Kredittkort gir normalt et visst nivå av beskyttelse mot misbruk, mens debetkort trekker pengene umiddelbart fra kontoen din.⁸
• Ikke oppgi personlig informasjon til ukjente på telefon, e-post eller nett – med mindre du selv har tatt initiativ til kontakten.⁷
• Makuler dokumenter med personopplysninger før de kastes, og sett lås på postkassen.⁷
• Reserver deg mot adressendring på internett hos Posten.²

Du kan også registrere deg i Reservasjonsregisteret for å stoppe telefonsalg og reklame, og bruke vårt verktøy for å sjekke mistenkelige SMS og e-post.

Hvem kan du kontakte?

Vanlige misforståelser

«ID-tyveri er bare noe som skjer på nettet.» Feil – tyver kan også bruke stjålne dokumenter fysisk, som å kjøpe en ny bil med et stjålet identitetsbevis.² Lås postkassen og makuler papirer.

«Debetkort er tryggere fordi det er mine egne penger.» Tvert imot – kredittkort gir normalt bedre beskyttelse mot misbruk, mens debetkort trekker pengene umiddelbart fra kontoen din.⁸

«Færre ID-tyverier betyr at trusselen er over.» Nei – de klassiske ID-tyveriene avtar, men misbruk gjennom sosial manipulering øker, ifølge ID-tyverirapporten 2025.⁴ Du kan lese mer om den vanligste metoden i vår guide om svindel i sosiale medier.

Fant du en feil? Skriv til info@nyhetsvinkel.org. Se slik jobber vi.