Ble du nettopp lurt? Ring banken og sperr kort og BankID før du gjør noe annet. Gjør dette nå →
Sjekk en melding
Ble du lurt?

Kredittsperre – slik sperrer du kredittopplysningene dine gratis

En kredittsperre hindrer kredittopplysningsforetakene i å utleve opplysningene dine, slik at lån- og abonnementssøknader normalt ikke kan behandles – og ID-tyveri blir vanskeligere. Sperren er gratis, men du må sette den selv hos alle fem kredittopplysningsforetakene.

Kort fortalt

En kredittsperre hindrer kredittopplysningsforetakene i å utlevere opplysningene dine, slik at lån- og abonnementssøknader normalt ikke kan behandles – og ID-tyveri blir vanskeligere1. Den er gratis etter kredittopplysningsloven § 16, varer til du selv opphever den, og du setter den med BankID hos hvert av de fem foretakene2,3.

Hva stopper kredittsperren egentlig?

Med sperre kan foretaket bare bekrefte at det ligger en sperre – ikke utlevere selve kredittopplysningene dine2. Det gjør at abonnements- og lånesøknader som krever kredittopplysninger, ikke kan behandles i navnet ditt – med unntak av banker og finansieringsforetak ved lovpålagte risikovurderinger. For en ID-tyv blir du dermed et vanskeligere mål1.

Men sperren beskytter ikke mot alt. Opplysninger kan likevel utleveres til banker og finansieringsforetak ved lovpålagte risikovurderinger, og til inkassoforetak2. Se også vår guide om ID-tyveri for det store bildet.

Er kredittsperre gratis?

Ja. Datatilsynet er tydelige på at det skal være gratis å sette en frivillig kredittsperre, og at innsyn i egne opplysninger også er gratis4. Selve retten til sperren følger av kredittopplysningsloven § 16, og både registrering og oppheving krever elektronisk ID, typisk BankID2.

Nyttig: Det finnes ingen gratis «sentral» sperre som gjelder overalt. Du må sette sperre hos hvert enkelt foretak – sperre hos ett hindrer ikke utlevering fra de andre3.

Hvem kontakter du? De fem foretakene

Det finnes fem foretak som kredittvurderer privatpersoner i Norge. Sperren må settes hos alle fem for å fungere fullt ut3:

Foretak Nettside Telefon
Experian minexperian.no 815 55 420
Dun & Bradstreet Norge soliditet.no 22 45 93 40
Creditsafe creditsafe.com/no 800 24 722
Bislab kredittsperre.bislab.no –
Tietoevry infotorg.no 23 14 45 40

Datatilsynet fører en liste over virksomheter som kredittvurderer privatpersoner, men listen bygger på at foretakene selv melder fra om endringer, og kan være ufullstendig4.

Slik setter du kredittsperren – steg for steg

  1. Logg inn med BankID på hvert foretaks nettside, velg kredittsperre og bekreft – det tar noen minutter per foretak3.
  2. Gjør alle fem i samme økt, og noter datoen for hver, slik at du vet når vernet var på plass3.
  3. La sperren stå – den varer til du selv opphever den. Loven setter ingen utløpsdato3.
  4. Før du søker om lån selv: opphev sperren hos alle fem, gjennomfør søknaden til svaret foreligger, og sett sperren tilbake etterpå3.
Viktig: Den vanligste praktiske fallgruven er at boliglånssøknader stopper fordi søkeren har glemt at sperren står på3. Husk å oppheve den hos alle fem før en lånesøknad – og sett den tilbake etterpå.

Mistanke om ID-tyveri? Gjør dette

Hvis du oppdager en lånesøknad eller kredittavtale du ikke kjenner til, i ditt navn, er det et tegn på ID-tyveri3,5.

  1. Sett kredittsperre først – hos alle fem foretak5.
  2. Anmeld til politiet på politiet.no eller telefon 02800, og noter anmeldelsesnummeret5. Se også guiden om å anmelde svindel.
  3. Er BankID eller nettbank kompromittert: ring banken umiddelbart, sperr BankID og kort, og endre passord5. Se slik sperrer du BankID, kort og konto.

Disse faresignalene bør du reagere på

  • Noen kontakter deg med tilbud om tjenester i forbindelse med kredittvurderinger – dette kan være svindel4.
  • Noen utgir seg for å være ansatt i Datatilsynet og snakker om kredittvurdering – legg på og ring Datatilsynets veiledningstjeneste på 22 39 69 004. Datatilsynet har dokumentert slike forsøk4.
  • En kredittavtale du ikke har inngått blir innvilget i ditt navn3,5.
  • Din egen kredittsøknad stopper uten at du får avslag – kan skyldes at sperren din står på3.

Svindlere bruker ofte falsk avsender og utgir seg for offentlige myndigheter – les mer i guiden om spoofing og phishing.

Hvor kommer kredittopplysningene fra?

Kredittopplysningsforskriften regulerer hvilke kilder foretakene kan hente opplysninger fra, blant annet Brønnøysundregistrene, Folkeregisteret og Skatteetaten6. Grunnlaget for å motsette seg behandlingen ligger i GDPR artikkel 216. Vil du sjekke hvem som står bak en nettside som ber om opplysningene dine, har vi en guide til det.

Svindelsjekker nevnt i guiden: BankID

Ofte stilte spørsmål

Er kredittsperre gratis?

Ja, det skal være gratis å sette en frivillig kredittsperre, og innsyn i egne opplysninger er også gratis.

Hvordan setter jeg kredittsperre?

Du må selv kontakte hvert av de fem kredittopplysningsforetakene (Experian, Dun & Bradstreet, Creditsafe, Bislab og Tietoevry) og sette sperre med BankID. Sperre hos ett gjelder ikke hos de andre.

Hvor lenge varer kredittsperren?

Den varer til du selv opphever den. Loven setter ingen utløpsdato, og den faller ikke bort av seg selv.

Kan jeg ta opp lån mens jeg har kredittsperre?

Normalt ikke – sperren stopper kredittvurderingen, slik at lån- og abonnementssøknader ikke kan behandles. Opphev sperren hos alle fem før du søker.

Beskytter sperren meg helt?

Nei. Sperren gjelder ikke ved utlevering til banker ved lovpålagte risikovurderinger, eller til inkassobyråer.

Kilder

  1. Hvordan kan jeg sette kredittsperre? – Datatilsynet
  2. Lov om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet (kredittopplysningsloven) – Lovdata
  3. Kredittsperre: slik setter du den, og hva den stopper – kredittstyring.no
  4. For deg som blir kredittvurdert – Datatilsynet
  5. ID-tyveri og kredittsperre: responsplanen – kredittsjekk.org
  6. Kredittopplysningsforskriften – Lovdata

Fant du en feil? Skriv til info@nyhetsvinkel.org. Se slik jobber vi.

Sjekk en melding