Er Credicare svindel? Om uventede inkassokrav og falske SMS-er

Har du allerede betalt? Ring banken med en gang. Slik får du pengene tilbake →

Hva er Credicare?

Credicare AS er et norsk inkasso- og betalingsforetak, stiftet i 1987 og med hovedkontor i Førde. Selskapet har over 80 ansatte, er registrert i Brønnøysundregistrene med org.nr. 843 805 442, og er datterselskap av Convene AS⁷.

Selskapet har konsesjon fra Finanstilsynet som både inkassoforetak og betalingsforetak^1,2, og krever inn penger på vegne av andre virksomheter – blant annet leverandører innen helse- og treningsbransjen, som Unilabs⁵. Det betyr at du kan få et krav fra Credicare selv om du aldri har handlet direkte med selskapet.

Hvorfor lurer folk på om Credicare er svindel?

Det er tre hovedgrunner til at søk som «credicare as svindel» er vanlige:

• Uventede krav: Mange kjenner ikke selskapet og får en inkasso-SMS om en regning de ikke visste om – for eksempel en legetjeneste eller et treningssenter.
• Falske SMS-er og e-poster: Svindlere utgir seg faktisk for å være Credicare. Credicare og Unilabs har selv varslet om dette^5,6.
• Samlet klagemønster: Selskapet er felt i Finansklagenemnda, har en omtalt saksbehandlingsfeil med politianmeldelse, og har svært lav vurdering på Trustpilot – 1,5 av 5 med 22 anmeldelser per oktober 2026^3,4,8.

Finansklagenemnda felte Credicare i uttalelse 2017-592 for inkassovirksomhet i strid med god inkassoskikk og utilstrekkelig inkassovarsel i standardbrev – altså feil som lå i selve malene selskapet brukte, og som kan ha rammet mange liknende saker³.

I en omtalt sak fra lokal presse ble en betalt legeregning på rundt 2 900 kroner feilregistrert – betalingen havnet på feil sak på grunn av KID-sammenfall, og kravet vokste til over 4 500 kroner. NRK-profilen Halvor Folgerø anmeldte selskapet til politiet og Finansklagenemnda, og Credicare beklaget og slettet gebyrene⁴.

Slik ser falske meldinger i Credicares navn ut

De falske meldingene som er dokumentert, har disse kjennetegnene:

• Falske e-poster med dårlig språk, signert av en «ansatt» med tittelen «Inkasso- og namsmann» – en tittel Credicare ikke bruker⁵.
• Avsenderdomener som ligner, men ikke er riktige: for eksempel @credicera.com i stedet for @credicare.no⁵.
• Falske SMS-er med betalingskrav og lenker du oppfordres til å klikke på^5,6.

Credicare ber selv mottakere om å ikke klikke på mistenkelige lenker eller oppgi personlige opplysninger⁶. Vi har ikke funnet hvilke SMS-avsendernavn det ekte Credicare bruker.

Er kravet ekte? Slik sjekker du

Før du betaler eller ignorerer noe, gjør disse stegene:

1. Sjekk avsender. Ekte e-post fra Credicare kommer fra @credicare.no – ikke fra lignende domener som credicera.com⁵.
2. Kontroller kravet direkte. Gå selv inn på credicare.no (ikke via lenken i meldingen) og finn kundeservice, eller sjekk om du faktisk skylder penger til den oppgitte virksomheten.
3. Ikke klikk på lenker i SMS-er eller e-poster du ikke er trygg på – selv om kravet virker ekte⁶.
4. Spør om dokumentasjon. Et ekte inkassokrav skal si hvilken opprinnelig fordringshaver det gjelder, og du har krav på inkassovarsel før gebyrene starter³.

Hvis du mener kravet er feilaktig, kan du klage skriftlig til Credicare – og deretter til Finansklagenemnda hvis selskapet ikke retter opp saken. Det er nettopp slik tidligere kunder har fått medhold^3,4. Betal aldri et krav du ikke forstår, men heller ikke ignorer det – ubetalte ekte krav kan gi salgspant og flere gebyrer.

Har du allerede betalt eller gitt fra deg opplysninger?

Hvis du har klikket på en lenke eller oppgitt kortnummer eller BankID, må du reagere raskt. Å sperre kort og konto er første steg, og se slik begrenser du skaden etter å ha klikket på en svindellenke.

Hvis du har oppgitt BankID-koden din, følg veiledningen for delte BankID-koder umiddelbart. Har du betalt til falske «Credicare», kan banken i noen tilfeller stoppe eller reversere transaksjonen – les mer om bankens ansvar for å få pengene tilbake og eventuelt hvordan du anmelder svindel til politiet.

For generell oversikt, se også fakturasvindel og falske betalingskrav og hvordan falske SMS-er bygges opp.

Opplysningene gjelder per 3. oktober 2026. Selskaper endrer seg – ser du noe som ikke stemmer lenger, skriv til info@nyhetsvinkel.org, så retter vi det. Se også rettelser.