Falsk kundeservice: Slik avslører du svindelnumrene i Google og sosiale medier

Hvordan fungerer svindel med falsk kundeservice?

Metoden er enkel, men effektiv: Svindlerne kjøper annonseplass i søkemotorer og sosiale medier, eller oppretter profiler som ser ut til å være offisielle kontoer for PayPal, Vipps, Posten eller banker. Annoncen dukker opp øverst i søkeresultatene – ofte over det ekte resultatet – med et telefonnummer som ikke tilhører selskapet i det hele tatt.¹

Når du ringer eller klikker deg inn, møter du en «kundeservice» som virker profesjonell og hyggelig. Etter hvert ber de deg bekrefte leverings- og betalingsopplysninger, dele BankID-kode eller betale et «gebyr». Posten rapporterer en enorm økning i falske hentemeldinger som ser ut til å komme fra dem, der kundene bes om å bekrefte nettopp slike opplysninger.²

Svindel via annonser og manipulerte søkeresultater er blant de mest registrerte bedrageriformene i Norge. I 2024 ble nesten 30 000 bedragerisaker anmeldt – en økning på 13,5 prosent fra året før, og det meste er digital svindel.³

Hvorfor er det så vanskelig å se forskjellen nå?

Tidligere kunne du avsløre en svindelside på krøllete språk og ubehjelpelig design. Nå er det langt vanskeligere. Alt fra tekst, grafikk og hele nettsider kan kjøpes ferdig fra kriminelle aktører – en modell som kalles «crime as a service».¹ Falske, men troverdige anmeldelser kan også kjøpes, så du kan ikke stole på at en side med fem stjerner er ekte.

Over 680 000 nordmenn over 18 år har opplevd at noen har tatt over kontoen deres i sosiale medier eller opprettet en falsk konto i deres navn. Kaprede profiler brukes aktivt til å virke troverdige overfor bekjente.⁴

Hva er faresignalene?

• «Kundeservice» svarer unormalt raskt og ber deg ringe et nummer som sto i annonsen¹
• Tidspress og tilbud som er for gode til å gå glipp av¹
• Kjente merkevarer eller kjente personer brukt som lokkemiddel i annonser på plattformer du stoler på¹
• De ber om BankID-kode, kortopplysninger eller betaling for å «løse saken»
• Meldinger fra «venner» i sosiale medier som ber om penger, BankID eller investeringer – kontoen kan være kapret⁴

Slik beskytter du deg – steg for steg

1. Finn kontaktinformasjonen selv. Kontakt alltid selskapet via deres offisielle nettside eller app – aldri via telefonnummeret eller lenken fra annonsen, SMS-en eller e-posten.²
2. Sjekk nettadressen. Falske aktører bruker ofte nye domener som ligner, men ikke er identiske med de ekte. Søk også opp selskapet på forhånd – falske aktører har ofte få reelle omtaler.¹
3. Ikke trykk på lenker i SMS eller e-post – heller ikke om meldingen ser ut til å komme fra Posten, Vipps eller banken din. Gå inn via offisiell app i stedet.²
4. Betal trygt. Bruk kredittkort eller andre sikre metoder som gir deg rettigheter dersom noe går galt.¹
5. Legg på om noen ringer og utgir seg for kundeservice. Nkom advarer mot falske anrop og falske kundetjenester som utgir seg for offentlige etater eller selskaper. Finn nummeret selv og ring tilbake.⁵

Eksempler fra Norge

En NRK-tipser trykket på en falsk vannkoker-annonse og fikk deretter en personlig SMS som så ut til å komme fra Posten. Lenken førte til et nettsted knyttet til en gateadresse på Kypros.²

Falske annonser på YouTube og Facebook har brukt klonede versjoner av kjente profiler som Fredrik Skavlan og Nina Solvang for å markedsføre en investeringsplattform. Også DNB-varsler Even Westerveld ble klonet.⁶ DNB registrerte 967 kunder som ble bedratt via falske annonser og misbruk av merkevarer i 2024, med forsøkt svindel på 166 millioner kroner – banken forhindret rundt 130 millioner av tapene.⁶

Økokrim registrerte 251 millioner kroner tapt via investeringsbedrageri i 2024, en økning på 41 prosent fra 2023 – ofte spredd via nettopp falske annonser med kjente merkevarer og personer.³

Hva gjør du om du er blitt lurt?

Kontakt banken din med en gang, og meld deretter saken til politiet – slik Økokrim anbefaler alle svindlede.² Bankene stoppet svindel for over 1,6 milliarder kroner i andre halvår av 2024, og jo raskere du melder fra, desto større er sjansen for å stanse betalingen.⁴

Har du trykket på en lenke, men ikke delt noe? Les guiden vår om hva du gjør etter å ha klikket på en svindellenke. Har du oppgitt BankID-kode, bør du sperre BankID og kontoen med en gang.

Vanlige misforståelser

• «Står annonsen øverst i Google, er den trygg.» Nei – annonser er betalt plass, ikke kvalitetsstempel. Svindlere manipulerer søkeresultater slik at skadelige lenker dukker opp høyt i søk eller skjules i annonser.¹
• «Kundeservice som ringer meg, må være ekte.» Nkom advarer uttrykkelig mot falske anrop og falske kundetjenester som utgir seg for offentlige etater eller selskaper. Legg på, og finn nummeret selv.⁵
• «Siden ser profesjonell ut, med fine omtaler.» Både design, tekst og anmeldelser kan kjøpes ferdig. Sjekk heller domenet, kontaktinformasjonen og returvilkårene.¹

Vil du sjekke en spesifikk melding eller side, kan du bruke verktøyet for å sjekke en lenke eller sjekklisten for nettbutikker. Er du usikker på om en melding er phishing, kan du også lese mer om phishing og falske meldinger og svindel i sosiale medier.

Fant du en feil? Skriv til info@nyhetsvinkel.org. Se slik jobber vi.