Verktøyet leser bare teksten du limer inn, i nettleseren din – ingenting sendes til oss. Det ser etter kjente faresignaler og kan ikke bevise at noe er ekte.
Slik vurderer verktøyet meldingen
Verktøyet leter etter grep som går igjen i svindelmeldinger i Norge: tidspress («innen 24 timer»), trusler om sperret konto, små gebyrer for toll eller bompenger, forespørsler om BankID eller kortopplysninger, «Hei mamma»-meldinger fra nye nummer, og lenker til domener som bare ligner det ekte.
Lenker analyseres for kjente triks: forkortede lenker, uvanlige domeneendelser, merkenavn i feil domene (for eksempel «posten» i noe annet enn posten.no) og skjulte tegn.
Trygg regel: Uansett hva verktøyet sier – gå inn via appen eller ved å skrive adressen selv. Da er du trygg selv om meldingen er falsk. Guiden om å sjekke mistenkelige meldinger gir flere råd om hva du bør gjøre før du svarer eller oppgir opplysninger.
Hva gjør jeg nå?
- Har du ikke klikket: slett meldingen. Vil du, kan du melde fra om nummeret.
- Har du klikket, men ikke skrevet noe: les klikket du på en svindellenke?
- Har du oppgitt kode eller kortnummer: sperr kort og BankID nå – se sperrenummer for bankene.
Dette kan verktøyet ikke se
- Hvem som faktisk sendte meldingen – avsendernavn og nummer kan forfalskes (spoofing).
- Hva som ligger bak lenken – verktøyet åpner den aldri.
- Nye svindelvarianter med formuleringer vi ikke har lagt inn ennå.
Eksempel på resultat: «Posten: Betal kr 29 i tollgebyr innen 24 timer: posten-no.leveranse-toll.top» gir svært mange faresignaler: tidspress, pakke- og tollgebyr, lenke, uvanlig domeneendelse (.top), mange bindestreker og «posten» i et domene som ikke er posten.no.
Les også: SMS-svindel, falsk pakke-SMS og phishing.