Svindel mot eldre – slik hjelper du

Hvordan svindles eldre i Norge?

Én av fire eldre har opplevd digital svindel, ifølge Norsk Regnesentrals rapport «Eldre og digital svindel»². Svindelen skjer oftest via telefon, SMS og e-post, der svindlere utgir seg for å være fra banken eller politiet. En klassisk metode er «sikker konto»: «banken» ringer og sier du er i ferd med å bli svindlet, og ber deg overføre pengene til en «sikker konto» – som i virkeligheten tilhører svindleren³.

I økende grad oppsøker svindlere også eldre hjemme, gjerne med falsk uniform og legitimasjon, for å lure til seg bankkort eller BankID-informasjon. Finans Norge rapporterer at stadig flere risikerer å få svindlere på døra^4,5.

Et vanlig innfall: påstander som «noen har tatt opp lån i ditt navn» eller «det har skjedd noe med kontoen din»⁵. Metodene overlapper mye med generell telefonsvindel og phishing, men svindlerne utnytter at eldre ofte har mer å tappe på kontoen og er mindre vant til digitale advarselsflagg.

Hvilke faresignaler skal du kjenne igjen?

• Noen skaper hastverk, lokker eller truer, eller etterspør personlig informasjon¹.
• Du får beskjed om å ikke kontakte familien eller banken din – dette gjøres for å hindre at du oppdager bedrageriet⁵.
• Noen sier de vil komme hjem til deg for å hente bankkort, kodebrikke eller hjelpe med banken^3,4.
• «Noen har tatt opp lån i ditt navn» eller «det har skjedd noe med kontoen din»⁵.
• Skrivefeil eller rare formuleringer i tekster og lenker⁶.
• Oppringning fra utenlandske nummer du ikke kjenner⁶.
• Lenker til ukjente nettsteder i SMS og e-post^1,6.

Hva er hovedregelen mot svindlere?

Enkel og verdt å repetere til alle eldre du kjenner: Banken og politiet ber aldri om BankID, koder eller passord – og kommer aldri hjem for å hente kort^1,5. Finner du noen som gjør det, er det svindel uansett hvor troverdig den fremstår.

1. Legg på – avslutt samtalen og heng opp, uansett hvordan svindleren reagerer¹.
2. Ring selv tilbake på et offisielt nummer: ring banken på deres offisielle nummer, eller politiet på 02800 (lokalt politikontor) eller 112 hvis situasjonen oppleves truende^1,4.
3. Lås døren – slipp aldri noen inn hjemme med mindre du er helt sikker på hvem det er¹.
4. Kontakt banken umiddelbart hvis du mistenker at svindel har skjedd, slik at kort og konto kan spærres og overføringer stoppes².
5. Rådfør deg med familie eller noen du stoler på før du signerer eller overfører penger¹.

Hvordan kan familien beskytte eldre slektninger?

Den viktigste innsatsen skjer før svindelen: hold jevnlig kontakt med enslige eldre slektninger, og reagér hvis noe virker unormalt⁵.

• Øv på kontaktveier på forhånd. Ta en tur i nettbanken sammen, finn bankens offisielle nummer, og prøv å ringe politikontorets 02800 – da er det lettere å handle raskt når svindel faktisk skjer².
• Aktiver totrinnsverifisering på alle nettsider som tilbyr det, både for banken og e-post^1,6.
• Repeter hovedregelen om BankID og hjemmebesøk – gjerne ofte, for svindlerne varierer innfallsvinklene.
• Sjekk alltid offisielle nettsteder direkte i stedet for å klikke på lenker i SMS og e-post – råd fra Nkom⁶.

Du kan også bruke verktøyet for å sjekke en SMS eller e-post sammen med den eldre, og øve på å avsløre falske nettbutikker og SMS-svindel før de dukker opp i innboksen. Har svindelen allerede skjedd, starter du med å sperre BankID, kort og konto.

Kan svindel skje fra egen familie?

Ja. NKVTS anslår at hundretusener av eldre er utsatt for økonomisk svindel eller utnyttelse, og mye av det skjer i nære relasjoner – fra partner, voksne barn eller andre den eldre stoler på⁷. Metodene er manipulering, kontroll, isolasjon og misbruk av tillit og fullmakt⁷. Da handler det ofte mer om å rygge opp enn å anklage.

Hva gjør bankene for å hindre svindelen?

Bankene lanserte i 2024 «Bankenes antisvindelhåndbok», en felles verktøykasse med varsler ved mistenkelig aktivitet, ekstra bekreftelse ved høyrisikoaktivitet og ulike sperrer³. Samme år kom kampanjen «No Way – du lurer ikke meg!» med materiale på TV, radio, sosiale medier og nettstedet svindel.no³. Godt å vite for pårørende: bankene kan i noen tilfeller stoppe eller varsle om mistenkelige overføringer, men de trenger ofte å få beskjed raskt.

Hva er vanlige misforståelser?

Hva gjør du hvis svindel allerede har skjedd?

1. Sperr kort, konto og BankID via banken så raskt som mulig – du finner stegene i guiden om å sperre BankID, kort og konto.
2. Anmeld hendelsen til politiet – se slik anmelder du svindel.
3. Kontakt banken om muligheten for å få pengene tilbake – banken kan ha ansvar, og timing betyr mye: slik jobber du saken.
4. Be om hjelp hos svindel.no, Nettvett.no eller Forbrukertilsynet – og finn flere kontaktsteder i oversikten over hvem du kan kontakte.

Fullmakt – hva vet vi?

Mange pårørende vurderer fullmakt eller fremtidsfullmakt for å hindre økonomisk utnyttelse. Vi har ikke funnet konkrete lovhenvisninger eller praktiske rutiner for å opprette og registrere fullmakt – dette bør du finne på Lovdata eller hos Forbrukertilsynet. Husk uansett at en fullmakt også kan misbrukes: NKVTS peker på misbruk av fullmakt som en del av økonomisk utnyttelse i nære relasjoner⁷.

Fant du en feil? Skriv til info@nyhetsvinkel.org. Se slik jobber vi.