Vinkelmåleren
Klarna er en ekte, regulert svensk bank – ikke svindel. Men Forbrukertilsynet har dokumentert at «Kjøp nå, betal senere» ikke fulgte ufravikelige krav i finansavtaleloven, og ga påbud med tvangsmulkt på 9 millioner kroner per uke.Selskapet er altså reelt, men kredittproduktet har hatt alvorlige lovbrudd.
- Selskap
- Klarna Bank AB (publ)
- Land
- Sverige
- Type
- Betalingsløsning
- Advarsel mot selskapet
- Forbrukertilsynet fikk i 2024 påbudsvedtak med tvangsmulkt mot Klarna Bank AB: «Kjøp nå, betal senere» er en kredittavtale som må følge finansavtaleloven kapittel 3 og 5, ellers tvangsmulkt på 9 millioner kroner per uke.
- Sist kontrollert
- 3. oktober 2026
Har du allerede betalt? Ring banken med en gang. Slik får du pengene tilbake →
Hva er Klarna?
Klarna Bank AB er en svensk bank som tilbyr betalingstjenester og kreditt ved netthandel, mest kjent for «Kjøp nå, betal senere». Selskapet er registrert i svensk foretaksregister med nummer 556737-0431, og er registrert som grensekryssende tilbyder av finansielle tjenester i Norge1.
Klarna har banktillatelse fra svenske Finansinspektionen (reg.nr 41538)1. Kreditten du tar når du velger å betale senere eller dele opp betalingen, er en kredittavtale.
Hvorfor lurer folk på om Klarna er svindel?
Mistanken bunner ikke i at selskapet stjeler fra kundene, men i dokumenterte lovbrudd og store klagemengder:
- Forbrukertilsynet fikk over 600 klager knyttet til Klarnas «Kjøp nå, betal senere»-løsning i 20232.
- Forbrukertilsynet konkluderte med at tjenesten er en kredittavtale som ikke fulgte ufravikelige krav i finansavtaleloven – blant annet lovpålagt kredittvurdering, krav til avtaleform og informasjon om klagebehandling3,4.
- Forbrukerrådet klaget Klarna inn til Forbrukertilsynet for brudd på markedsføringsregler, med manglende opplysning om kostnader og automatisk forslag om størst mulig kredittramme5.
- Svenske Finansinspektionen kritiserte ifølge Dagens Industri Klarna på minst seks punkter i antihvitvaskarbeidet. Klarna avviser deler av kritikken og oppgir at manglene er rettet opp6.
Forbrukerrådet fant blant annet et eksempel der kredittavtalens regnestykke var basert på 5 000 kroner, mens den innvilgede kreditten var på 140 000 kroner5. Slikt gjør at mange føler seg lurt – men det er lovbrudd mot forbrukerregler, ikke svindel.
Er kravet fra Klarna ekte? Slik sjekker du
Får du SMS, telefon eller e-post om ubetalt faktura eller kreditt hos Klarna, kan det være verdt å sjekke nøye. Vi har ikke funnet dokumentasjon på at svindlere utgir seg for å være Klarna, men generelle betalingspåminnelser er et kjent utgangspunkt for både fakturasvindel og telefonsvindel.
- Ikke betal via lenke i meldingen. Logg inn direkte i Klarna-appen eller på klarna.com og sjekk om det faktisk står utestående beløp der. Ekte domene er klarna.com1.
- Ring Klarnas offisielle nummer. Det er +47 23 96 12 111. Ikke bruk nummeret fra meldingen du fikk.
- Sjekk fakturaens betalingsmottaker. Sjekk at mottakeropplysningene faktisk gjelder Klarna. Har du ikke handlet noe som skulle betales via Klarna, er mistanken større.
Rettighetene dine
Etter Forbrukertilsynets påbud skal Klarna følge finansavtaleloven, blant annet med kredittvurdering og ordentlig klagebehandling3. Forbrukertilsynet opplyser at Klarna tidligere har innrettet sin praksis etter vedtaket7.
Er du misfornøyd, kan du klage via klarna.com/no/tilbakemelding-og-klager, per post merket «Klage», eller telefonisk. Får du ikke medhold, kan du ta saken videre gratis til Finansklagenemnda (finkn.no)1. Kredittgrensen din kan du øke eller redusere i Klarna-appen eller via kundeservice1.
Har du allerede betalt eller gitt fra deg opplysninger?
Har du betalt på et krav du nå mistenker er falskt, kontakt banken din umiddbart og be om å stoppe eller reversere betalingen. Har du oppgitt kortnummer eller BankID, bør du sperre kort og konto med en gang – se guiden vår om å sperre BankID, kort og konto.
Mistanker om svindel anmelder du til politiet, og du finner oversikt over hvem du kan kontakte i hjelp etter svindel. Har du derimot et reelt krav fra Klarna og er misfornøyd med kredittavtalen, er Finansklagenemnda riktig vei – ikke politiet.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor fikk Klarna tvangsmulkt?
Forbrukertilsynet mener «Kjøp nå, betal senere» er en kredittavtale som ikke fulgte finansavtaleloven, blant annet krav om kredittvurdering. Tvangsmulkten er satt til 9 millioner kroner per uke.
Er SMS-en fra Klarna ekte?
Sjekk i Klarna-appen eller på klarna.com, ikke via lenken i meldingen. Vi har ikke funnet dokumenterte saker der svindlere utgir seg for Klarna, men betalingspåminnelser brukes ofte i svindel.
Hvordan klager jeg på Klarna?
Klag via klarna.com/no/tilbakemelding-og-klager eller ring +47 23 96 12 11. Får du ikke medhold, kan saken tas gratis til Finansklagenemnda (finkn.no).
Kilder
- Klarna: Rammeavtale (eksempel) – Klarna Bank AB
- Klarna må betale tvangsmulkt om de ikke endrer sin betalingsløsning – Forbrukertilsynet
- FOV–2023–17170: Klarna Bank AB – Påbudsvedtak med tvangsmulkt – Forbrukertilsynet
- Påbudsvedtak med tvangsmulkt (PDF) – Forbrukertilsynet
- Forbrukerrådet klager Klarna inn til Forbrukertilsynet for brudd på loven – Forbrukerrådet
- Mener Klarna ikke har gjort antihvitvaskjobben sin – BankShift (viser til Dagens Industri)
- Tilbydere av «kjøp nå, betal senere»-tjenester må følge loven – Forbrukertilsynet
Opplysningene gjelder per 3. oktober 2026. Selskaper endrer seg – ser du noe som ikke stemmer lenger, skriv til info@nyhetsvinkel.org, så retter vi det. Se også rettelser.